Skriftlig spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1507 (2019-2020)
Innlevert: 05.05.2020
Sendt: 05.05.2020
Besvart: 11.05.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): Hva er årsaken til at lovnadene fra statsråden 16. april ikke har latt seg gjøre og vil den mye omtalte «massive testingen» settes i verk?

Begrunnelse

9. april sa Helsedirektoratet følgende: – Vi tror at i slutten av april eller begynnelsen av mai at vi kan øke med flere titallstusen tester per uke. Kanskje så mye som opp mot 100 000 i uka, sier fagdirektør og fungerende helsedirektør Svein Lie i Helsedirektoratet til NRK.
Helseministeren har ved flere anledninger sagt at økt testing og sporing er viktige faktorer som må på plass for at samfunnet skal kunne åpnes igjen. Det er ikke minst en forutsetning for at appen «smittestopp» skal kunne ha effekt. Til NTB sa statsråden følgende den 16. april: – Vi håper å være klar for å teste 100.000 i uka fra månedsskiftet april/mai. Målet er at alle kan få et tilbud om testing i løpet av mai, sa Høie.
Gjennom flere slike mediesaker har befolkningen fått inntrykk av at massiv testing er rett rundt hjørnet. Det er stadig nyhetsoppslag om nye metoder og nye maskiner som skal ha stor kapasitet. Per i dag viser tallene et gjennomsnitt på 3000-3500 tester daglig. Selv om testkriteriene er utvidet, er antallet testede lavt sammenliknet med det vi ble foreskrevet 16. april.
En konsekvens av massiv testing kunne eksempelvis vært at alle barn i en kohort på skole eller i barnehage der et barn har påvist smitte kunne testes og slippe hjemmekarantene hvis testen er negativ. Det samme gjelder arbeidsplasser der det er påvist smitte. Det er nettopp dette som er kommunisert fra statsråden: massiv testing vil gjøre det lettere å åpne samfunnet og komme tilbake til noe som likner normalitet. Vi ser imidlertid ikke noe til denne massive testingen.
Kommunikasjonen fra statsråden er forvirrende for folk, både befolkningen, ansatte i skoler og barnehager og helsepersonell.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: For å kunne ha kontroll over smitten er det viktig å kunne teste personer med symptomer på Covid-19, slik at smittebærere kan isoleres og nærkontakter kan spores opp og settes i karantene. Det ble tidlig klart at tilgangen til nødvendige innsatsfaktorer for selve laboratorieanalysen av prøvene, såkalte reagenser, var veldig begrenset på verdensmarkedet på grunn av stor internasjonal etterspørsel. Dette innebar at analysekapasiteten i laboratoriene i Norge tidligere denne våren har vært lavere enn ønsket.
Jeg sørget derfor tidlig for at det ble satt i gang et arbeid for å øke analysekapasiteten. Dette arbeidet har resultert i at forskningsmiljøet på NTNU har kommet frem med en ny metode for å analysere viruset som ikke er avhengig av de reagenser som er mangelvare på verdensmarkedet. I tillegg kjøper vi selvfølgelig de reagenser vi får tak i. Samlet sett har vi derfor nå en kapasitet på om lag 100 000 analyser i uken, og oppskalerer denne kapasiteten ytterligere i ukene fremover.
Det er kommunene som er ansvarlige for prøvetakingen. Kommunene står fritt til å organisere denne ut fra lokale forhold. Helsedirektoratet oppfordrer til at det legges opp til rutiner som er rasjonelle, både med tanke på bruk av personell og smittevernutstyr som også er knappe ressurser. Helsedirektoratet har tett kontakt med kommunesektoren om skaleringen av prøvetakingskapasiteten i kommunene og har nylig sendt ut et brev til kommunene om dette.
I uke 18 ble det ifølge FHIs ukesrapport testet 16 572 personer. Det lave antall testede er et uttrykk for at smitten nå er lite utbredt og at det for tiden også er liten utbredelse av luftveisinfeksjoner. Dette skal vi være glade for, men samtidig må vi ha beredskap for at denne situasjonen raskt kan endres. Som representanten viser til endres testkriteriene i tråd med åpningen av samfunnet. Folkehelseinstituttets kriterier tilsier at alle med symptomer på Covid-19 skal tilbys test, og jeg er ikke kjent med at hverken testkapasiteten i kommunene eller laboratorieanalysekapasiteten skal ha medført at personer som faller inn under gjeldende kriterier ikke skulle ha blitt testet.