Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1523 (2019-2020)
Innlevert: 06.05.2020
Sendt: 06.05.2020
Besvart: 11.05.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Miljødirektoratet har nylig lagt fram et forslag til tiltaksplan for pollinerende insekter. Flere steder i planen uttrykker Miljødirektoratet bekymring for at tiltaksplanen ikke vil være tilstrekkelig for å sikre livsgrunnlaget til insektene.
Kan statsråden garantere at tiltaksplanen vil forsterkes før den iverksettes?

Begrunnelse

Regjeringen la fram sin nasjonale pollinatorstrategi i 2018. Strategien ble kritisert for å være lite konkret. Regjeringen varslet at strategien skulle følges opp av en handlingsplan med konkrete tiltak. Et av premissene for tiltaksplanen, som er lagt i nasjonal pollinatorstrategi, er at tiltakene skal kunne gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Verken Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet har publisert forslaget til ny tiltaksplan. Det har imidlertid miljøorganisasjonen Sabima gjort. I planen uttrykker Miljødirektoratet bekymring for at tiltakene i planen ikke vil være nok til å stanse insektsdøden i Norge. Blant annet skriver direktoratet følgende:

"Kombinasjonen av en strategi med relativt runde formuleringer om hva sektorene skal bidra med for å unngå tap og øke omfanget av gode leveområder for pollinatorer, og et sektorsamarbeid uten et klart mandat, bidrar til at det er usikkert om oppfølgingen av pollinatorstrategien blir tilstrekkelig til å sikre pollinatorenes levevilkår i et langsiktig perspektiv."

Videre skriver MIljødirektoratet:

"I arbeidet med tiltaksplanen har det vært en utfordring å være tydelig mht. framdrift og omfang for det enkelte tiltaket når finansieringen er usikker. Dette har bidratt til at tiltaksplanen etter Miljødirektoratets vurdering, framstår som lite konkret, ambisiøs og forpliktende."

Ifølge FNs naturpanel er minst 10 prosent av verdens 5,5 millioner insektarter utrydningstruet. I Norge er mange insekter rødlistet fordi de mister leveområder på grunn av utbygging, oppdyrking og drenering, jord- og skogbruk og gjengroing av kulturlandskap. Summen av dagens politikk for å ta vare på naturmangfold er åpenbart ikke tilstrekkelig for å hindre massedød av insekter i Norge.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Eg vil understreke at tiltaksplanen for ville pollinerande insekt kjem til å bli ein viktig plan for ein heilt grunnleggjande del av naturmangfaldet i Noreg, som er insekta.
Eg er oppteken av at vi klarar å lage ein plan med gode og effektive tiltak for å ta vare på insekta. Miljødirektoratet sende ganske nyleg forslaget til tiltaksplan til Klima- og miljødepartementet, og departementet held på å gå grundig igjennom utkastet. Dette er ein vanleg prosess når departementet tar i mot slike dokument.
Planen samlar dei ulike sektorane forsvar, landbruk, samferdsel, energi og miljø samt kommunane sine tiltak for å auke og formidle kunnskapen, målrette etablerte tiltak samt setje i verk nye tiltak for å sikre levevilkåra for pollinerande insekt. Vi ser på om kvart enkelt tiltak som er foreslått kan tydeleggjerast og styrkast, mellom anna ved å klargjere kor raskt tiltaka skal gjennomførast og om det er grunnlag for meir samarbeid mellom sektorane. Dei ulike departementa skal konsulterast og bidrege inn i arbeidet med den endelege planen. Miljødirektoratet har også laga ein forenkla analyse av kost-nytte av vesentlege tiltak i planen, som er eit nyttig grunnlag å sjå i samanheng med planen.
Vi tar sikte på å kome med ein endeleg plan i løpet av 2020. Planen skal gjelde i ti år, og eg meiner det er viktig at vi også tar høgde for å få inn nye tiltak undervegs, mellom anna basert på ny kunnskap. Pollinatorforumet, som blei starta i 2018, samlar fagmiljø og folk med høg kompetanse på temaet og bidreg inn i arbeidet med oppfølging av pollinatorstrategien.
Vi har allereie sett i verk ei rekke initiativ for å sikre mangfald av villbier og andre pollinerande insekt. Til dømes innførde vi frå 2018 ei eiga tilskotsordning for pollinerande insekt på 3 millionar kronar årleg. Regjeringa har også styrkt budsjetta til truga natur og nedkjemping av framande artar, og vi har lagt til rette for 242 km blomesonar i jordbruket. Dette er viktige grep for dei mange sjeldne og truga insekta. Vi har vidare dobla talet på utvalde kulturlandskap i jordbruket, som også gjer støtte til pollinatortiltak, frå 22 i 2016 til 46 i 2020.
Rapportane som har kome dei siste åra om svikt i insektbestandane gjer grunn til uro. Eg er opptatt av at Noreg skal gjere sitt for å ha tilstrekkeleg god kunnskap om tilstanden for insekt. Difor er det eit viktig framsteg at miljøforvaltinga denne sommaren startar opp eit nasjonalt overvakingsprogram for insekt. Førebels har programmet ei ramme på fem millionar kronar og vil gå føre seg i skog og i kulturlandskap og opent lågland. Dette programmet vil sørge for at vi får ei god auke i kunnskapen vi treng for å setje inn tiltak der dei nyttar mest.