Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1527 (2019-2020)
Innlevert: 06.05.2020
Sendt: 07.05.2020
Besvart: 13.05.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Møvig skole får ikke tillatelse til å la elevene møtes i små grupper i naturen for å ha skoletime, med fullt smittevernregime. Samme dag bevilger regjeringen 400 mill. kroner til tiltak for sårbare barn og Ropstad sier i Stortinget at kommunene må følge opp barna.
Har statsråden gitt signaler til utdanningsministeren, godkjent eller anbefalt at elever ved Møvig skole ikke kan eller bidratt i avgjørelsen om at tiltaket ikke skal kunne gjennomføres, og hvorfor får ikke skolen bestemme dette, ev. etter godkjenning i departementet for å ivareta barna?

Begrunnelse

Fvn. melder 6. mai om at Møvig skole i Kristiansand ikke får tillatelse til å la elevene samles i små grupper ute i naturen for å ha naturfagstimer. Barne- og familieministeren er bekymret. Barna trenger ikke hans bekymring, de trenger at noen handler og letter hverdagen deres.
Det ser ikke ut til at ministerens bekymring omgjøres til konkrete tiltak. Det er ikke imot faglige råd at elever får undervisning. Nedstengning av skolene har, etter FHI sine vurderinger liten smittespredningeffekt, melder NRK i dag.!" milliarder koster det og senskadene ved at ikke barn får den lovpålagte undervisningen, omsorgen og tilretteleggingen de har krav på vil sannsynligvis gi ungdommene konsekvenser det vil koste mye tid å reparere og mange unge får et dårligere utgangspunkt før starten på voksenlivet enn de ellers ville hatt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Jeg har ikke gitt signaler til kunnskaps- og integreringsministeren, godkjent eller anbefalt at tiltaket ved Møvig skole ikke skal kunne gjennomføres.
For å svare på hvorfor skolen ikke får bestemme dette, har jeg innhentet informasjon fra Kunnskapsdepartementet. Møvig skole er en ungdomsskole. På det aktuelle tidspunktet var det vedtatt med hjemmel i smittevernloven, at alle ungdomsskoler skulle være stengt. Formålet med stengingsvedtaket var å hindre eller begrense spredning av covid-19 i befolkningen. Lovhjemmelen for tiltaket var smittevernloven § 4-1, første ledd, bokstav b, som gir hjemmel til å stenge «virksomheter som samler flere mennesker, for eksempel barnehager, skoler […]». Det er altså samlingen av mennesker som skolevirksomheten representerer, som medførte stengning. I den perioden hvor ungdomsskolene var stengt, var det dermed ikke adgang til å åpne for skolevirksomhet der elever og lærere møttes fysisk.
Stengingen av skolene var et svært inngripende tiltak, men dette tiltaket ble vurdert som nødvendig for å hindre spredningen av covid-19. Jeg har forståelse for at det har vært vanskelig for mange elever å ikke kunne møte læreren og andre elever fysisk. Jeg er derfor veldig glad for at alle trinn nå er åpne igjen.
Regjeringen er opptatt av å ivareta barn og unge med særlige behov i denne unntakssituasjonen. Kommuner og fylkeskommuner har derfor hele tiden hatt plikt til å sørge for at barn og unge med særlige behov får et tilbud på skolen, også når skolen ellers har vært stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid på grunn av smittevern.