Skriftlig spørsmål fra Kjell-Børge Freiberg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1528 (2019-2020)
Innlevert: 06.05.2020
Sendt: 07.05.2020
Besvart: 12.05.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Spørsmål

Kjell-Børge Freiberg (FrP): Hvordan har statsråden fulgt opp flertallsmerknaden i statsbudsjettet for 2020 om saltdalsmodellen, i sitt arbeid mot å forebygge at unge mennesker dropper ut?

Begrunnelse

I Saltdal kommune er det en stiftelse som får unge «dropouts» tilbake til samfunnet. Denne stiftelsen heter Ribo. Ribo har fått massiv oppmerksomhet i nasjonale medier etter TV-programmet ‘Helene sjekker inn’. I statsbudsjettet for 2020 bidro FrP til en flertallsmerknad som alle partier med unntak av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttet. Merknaden går ut på at tett samhandling mellom NAV, helsevesen, kommune, skole og andre instanser gir gode resultater, noe Saltdalsmodellen også viser. I tillegg er det viktig at man lærer av gode eksempler som Saltdalsmodellen. Spørsmålsstiller forutsetter at statsråden har fulgt opp flertallsmerknaden, og ber om et svar på hvordan den er fulgt opp. Dersom statsråden ikke har fulgt opp flertallsmerknaden enda, ber spørsmålsstiller om at statsråden deler hvilke tanker som foreligger for oppfølgingen av denne.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: La meg først si at som statsråd ønsker jeg å legge til rette for nytenkning og spredning av gode ideer. Jeg oppfatter at merknaden fra Stortingets flertall gjelder betydningen av tett og god samhandling mellom NAV, helsevesen, kommune, skole og andre instanser. Saltdalsmodellen brukes her som et eksempel.
Jeg ønsker å reise til Saltdal og lære mer om dette prosjektet så snart korona-epidemien er over. Jeg mener imidlertid det er viktig å holde fast på at forvaltning og valg av ulike virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken er delegert til Arbeids- og velferdsetaten. Det mener jeg er et fornuftig prinsipp. Departementets rolle er å gi etaten rammevilkår som fremmer læring og utvikling. Den beste måten for å stimulere til nytenking er å gi lokalt og regionalt nivå frihet til å utvikle og tilpasse sin innsats til lokale behov og rammebetingelser. Detaljstyring fra departementet er ingen garanti for et godt resultat. En viss lokal handlefrihet er dessuten nødvendig for at NAV skal kunne forhandle fram avtaler med kommunale eller andre statlige aktører om tverrfaglig samarbeid.
Det er mitt inntrykk at NAV jobber aktivt med erfaringsdeling innad i etaten. En viktig arena for dette er Mulighetskonferansen for NAVs medarbeidere. Sentralt på konferansen er læringsverksteder hvor NAVs førstelinje presenterer vellykkede utviklingsprosjekter til inspirasjon for NAV-kontor i andre deler av landet. Om lag 1 500 NAV ansatte deltar årlig på disse konferansene. Foredragene legges også ut på NAVs intranettsider i etterkant, slik at alle ansatte kan få ta del i innholdet.
NAV vektlegger også samarbeid med andre instanser om felles mål og utfordringer. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har gjennom de siste 16 årene hatt felles handlingsplaner og strategiplaner med konkrete tiltak som skal bidra til en styrking av samarbeidet mellom NAV og helse om de brukerne som har behov for tjenester fra begge aktører. NAV og helsetjenesten har en felles strategi, og det er etablert nettverk og samarbeidsstrukturer mellom fagmiljøene.
Dette har blant annet resultert i tiltaket individuell jobbstøtte (IPS), et vellykket tilbud til personer med psykiske helseproblemer eller rusproblemer. For å øke kompetansen hos de samarbeidende parter og de respektive organisasjonene, er det opprettet fem ressurssentre i ulike deler av landet for individuell jobbstøtte. Ressurssentrene bistår IPS-tjenestene med implementering, opplæring, erfaringsdeling og veiledning. Et annet viktig prosjekt er Helse i arbeid, hvor målet er å fremme helse på arbeidsplassene. Fokuset i dette prosjektet er særlig muskel- og skjelettplager, lettere psykiske plager samt smertemestring og arbeidsmiljø.
Det gjøres også mye for å styrke samarbeidet mellom NAV og utdanningssektoren. I tre år på rad har Arbeids- og velferdsdirektoratet hatt felles konferanse mellom fylkesdirektører i NAV, utdanningsdirektørene i fylkene (fylkeskommunen) og regiondirektørene i IMDI. I de fleste fylker har NAV og fylkeskommunen inngått en overordnet samarbeidsavtale, og det inngås i økende grad også samarbeidsavtale om konkrete opplæringstiltak. Eksempler på samarbeidsprosjekter er innsatsen for å motvirke frafall fra videregående opplæring, Menn i helse-modellen og modulstrukturert opplæring. Slike samarbeidsmodeller følges tett av NAV og samarbeidspartnere, både i fylket og sentralt. Gode modeller kopieres til andre målgrupper eller fagområder.