Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1529 (2019-2020)
Innlevert: 06.05.2020
Sendt: 07.05.2020
Besvart: 14.05.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Har regjeringen planer for økt bruk av CYP-testing når det er hensiktsmessig, kostnadseffektivt og kompetansen ligger til rette for det, for å øke kvalitet og presisjon i behandling med legemidler, og også sørge for journalsystemer som registrerer CYP-test?

Begrunnelse

Persontilpasset medisin søker å finne behandling eller forebygging som er tilpasset den enkeltes genetiske egenskaper og er en viktig satsing i helsetjenesten.
Doseringsveiledningen i Felleskatalogen er utformet på bakgrunn av et snitt, men alle omdanner medisiner ulikt. Medikamenter som brukes på både psykiske og somatiske lidelser kan ha lav eller ingen effekt på noen individer, samtidig som uheldige bivirkninger kan forekomme. Dette er spesielt viktig å avdekke hos mennesker med kroniske sykdommer som de vil langtidsmedisineres for.
En CYP-test, som er en blodprøve, kan avdekke om en pasient har en genfordeling som er av betydning for omsetning av legemiddel. – og hvor raskt man bryter ned medisiner. Et prøvesvar på en farmakogenetisk analyse er en engangsintervensjon som varer livet ut, til relativt lav pris. Den kan brukes i både psykiatrisk og somatisk spesialisthelsetjeneste så vel som av fastlegen, forutsatt at kompetansen er tilstrekkelig.
Resultater fra Nordlandssykehuset, som har gjennomført CYP-tester på alderspsykiatrisk avdeling siden 2018, har vist at 70 prosent av pasientene hadde en legemiddelomsetning det måtte tas hensyn til i videre behandling. En doktorgradsavhandling konkluderte med at forskjeller i genene våre gjør at pasienter som behandles for depresjon har opptil ti ganger forskjell i medisinnivå på samme dosering.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg ser som representanten Kjerkol stor potensiell gevinst ved innføringen av mer persontilpasset medisin, ikke minst når det gjelder å kunne gi pasienter som står på legemidler i lang tid mer presis dosering slik det er snakk om her. CYP-testen representanten omtaler er et godt eksempel på at det er fornuftig å investere i moderne molekylær diagnostikk for å gi bedre behandling med mindre bivirkninger for pasientene. Dette er veien helsetjenesten vil utvikle seg framover. Det er også grunnen til at denne testen er brukt som eksempel i nasjonal helse- og sykehusplan som Stortinget nettopp har behandlet.
Det er tjenesten selv som må vurdere hvilke nye metoder de ønsker å ta i bruk, inkludert nye diagnostiske verktøy. Fagmiljøene kan selv melde inn denne testen til vurdering i Nye metoder. Da vil testen få en grundig vurdering medisinsk faglig, men også logistikk, kompetansebehov mv. kan inngå i en metodevurdering. Dersom testen vurderes positivt, vil det bidra til at den tas i bruk bredt i norske sykehus. Jeg mener at dette illustrerer at Nye metoder kan være et godt verktøy til å spre innovasjon i tillegg til å sikre likeverdig tilgang til sikre og effektive metoder.
Min rolle er å sikre at rammebetingelsene understøtter den faglig sett ønskede utviklingen. Jeg har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å sikre at nødvendig infrastruktur for molekylær diagnostikk er på plass. Som del av arbeidet med å følge opp den nasjonale strategien for persontilpasset medisin, skal Helsedirektoratet sørge for at finansieringssystemene henger med. Etter innspill fra fagmiljøene har direktoratet fra årsskiftet endret laboratorietakstene for sekvensering for å legge til rette for molekylær diagnostikk. Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å vurdere etiske, juridiske og tekniske sider ved innsamling, lagring og bruk av genetiske opplysninger i tjenesten. Dette er spørsmål som krever en god og opplyst offentlig debatt, noe jeg vil legge til rette for fra Regjeringens side.
Jeg har som representanten, stor tro på denne typen tester. Jeg har også stor tro på at tjenesten vil ta dem i bruk, så lenge de er trygge og effektive. Jeg skal bidra til å legge til rette for at rammebetingelsene er på plass.