Begrunnelse

Da FrP gikk inn i regjering høsten 2013, stod over 1 200 personer i soningskø til norske fengsel. Våren 2018 var imidlertid soningskøen i praksis avviklet. Denne avviklingen av soningskøen ble muliggjort ved å bygge nye fengselsplasser og utvide kapasiteten, samtidig som Norge inngikk avtale om leie av fengselsplasser i Nederland. Dette stod i skarp kontrast til hva som tidligere hadde blitt gjort for å redusere soningskøen – nemlig tidligere løslatelse av kriminelle, fremfor utvidelse av kapasiteten. Våren 2018 ble også avtalen om leie av fengselsplasser i Nederland avsluttet, da det ikke lenger var behov for plassene. Avsluttingen av avtalen var et tydelig symbol på at arbeidet med å fjerne soningskøen hadde vært en suksess.
Flere medieoppslag den 7. mai viser imidlertid soningskøen dessverre har økt igjen, som følge av korona-situasjonen. Av smittevernhensyn tar fengslene ikke imot nye innsatte, altså kriminelle med rettskraftig dom som skal sone, noe som har ført til at det nå står over 1000 personer i soningskø til norske fengsel. Dette er et betydelig etterslep som det kan bli svært vanskelig å ta igjen, dersom ikke det iverksettes tiltak umiddelbart. En situasjon med soningskø har flere uheldige virkninger. Mangel på tilstrekkelig soningskapasitet forsterker blant annet problemet med gjengangerkriminelle. Samtidig svekker soningskøen straffens preventive virkning, og når straffedømte eller tiltalte som venter på dom og soning begår kriminalitet, svekkes tilliten både til straffesystemet og kriminalpolitikken. Konsekvensene ved en oppbygging av soningskøen er således betydelige og alvorlige. Det er derfor avgjørende at det settes i verk tiltak umiddelbart for å få soningskøen tilbake til et tilstrekkelig lavt nivå, og at tiltak rettet mot kriminalomsorgen står høyt på listen når samfunnet vårt skal gjenåpnes.