Svar
Bent Høie: Jeg har gjennom hele mitt virke som helse- og omsorgsminister vært opptatt av nettopp sammenhengen mellom helse, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) og kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. Dette har jeg også fulgt opp i min direkte styring av spesialisthelsetjenesten, ved å stille krav om at arbeidet med HMS og pasientsikkerhet må sees i sammenheng.
Riksrevisjonen har gjort en forvaltningsrevisjon av bemanningsutfordringer i helseforetakene. Det er rapporten fra denne revisjonen som stortingsrepresentanten Moxnes refererer til i sitt spørsmål. Denne rapporten belyser blant annet at det er en sammenheng mellom bemanningsutfordringer og hvordan ansatte opplever kvaliteten på pasientbehandlingen. Riksrevisjonens undersøkelse synliggjør at kliniske enheter som sikrer at de ansatte utvikler og oppdaterer sin kompetanse og arbeider systematisk med uønskede hendelser, har færre bemanningsutfordringer.
I foretaksmøter med de regionale helseforetakene har jeg vist til at det skal legges vekt på et velfungerende arbeidsliv som er preget av respekt, åpenhet, kvalitet og trygghet. Dette innebærer en god meldekultur som bidrar til utvikling og læring. Videre har jeg vist til at arbeidet med å videreutvikle et godt forhold mellom ledelse og medarbeidere er helt grunnleggende for et godt samarbeid.
Jeg har i oppdragsdokumentet til regionale helseforetak stilt krav om å videreføre arbeidet med å bedre pasientsikkerheten og se dette i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Den årlige medarbeiderundersøkelsene ForBedring ble innført i 2018 og gir viktig kunnskap om hvordan ansatte i sykehus opplever sitt arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur. Både i 2018 og 2019 svarte hele 79 prosent – mer enn 100 000 medarbeidere i sykehusene – på undersøkelsen. Dette gir et godt grunnlag for lokalt forbedringsarbeid for ledere på ulike nivå, i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Ved å gjennomføre denne undersøkelsen årlig kan vi over tid følge med på utviklingen lokalt, regionalt og nasjonalt. Jeg har stilt eierkrav overfor de regionale helseforetakene om å følge opp med forbedringstiltak der det er behov for det. De regionale helseforetakene har laget felles opplegg for oppfølging av undersøkelsen, som gjennomføres i samarbeid mellom ledere, ansatte og tillitsvalgte.
Den aktuelle undersøkelsen som Riksrevisjonen gjennomførte, og anbefalingene som kom frem her, følges opp i styringen av de regionale helseforetakene. Senest i felles foretaksmøte i de regionale helseforetakene i januar i år, har jeg stilt krav om å følge opp undersøkelsen – nettopp for å sikre at denne type kunnskap blir aktivt nyttiggjort og brukt, i eierstyring og arbeidsgiverpolitikk.
Aktuelt i denne sammenheng er også forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Den fastsetter plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter, herunder ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring. Forskriften stiller krav om at helseforetakenes ledelse og ledelsen i de virksomhetene som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal ha et styringssystem som sikrer at de planlegger, gjennomfører, evaluerer og korrigerer aktivitetene slik at tjenestene er forsvarlige. Virksomhetene skal ha en oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer, statistikk, informasjon og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen.
La meg også helt til slutt minne om at kompetanse og personell er et av hovedområdene i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 (Meld. St. 7 (2019-2020)) som Stortinget nylig har behandlet. Her pekes det på en rekke innsatsområder og tiltak som skal bidra til at helsetjenesten både kan rekruttere, utvikle og beholde ansatte.