Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:1583 (2019-2020)
Innlevert: 11.05.2020
Sendt: 11.05.2020
Besvart: 18.05.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil statsråden se på muligheten for å endre konsesjonsvilkår som i større grad likestiller oppdrett på land og lukkede anlegg i sjø?

Begrunnelse

Det satses mye på innovasjon og utvikling av ny teknologi innen oppdrett for å møte næringens areal- og miljøutfordringer. Lukket oppdrettsteknologi i sjø er i dag kommersielt tilgjengelig og utfører i all vesentlighet samme funksjoner som for RAS anlegg på land.
Til tross for tilnærmet samme funksjonalitet er konsesjon vederlagsfri på land mot en vesentlig kostnad i sjø.
En større likestilling mellom teknologier som tilfredsstiller samme krav for post-smolt produksjon vil føre til billigere produksjon og bedre fiskevelferd.
Det er tydelige tilbakemeldinger fra oppdrettsselskap at konsesjonskostnaden gjør at de er avventende til anskaffelse.
Det forventes at endring i konsesjonsvilkår vil medføre at lukket teknologi vil bli en del av produksjonen til de fleste oppdretterne.
Dette vil gi en høyere bærekraft i norsk oppdrett og forsterke vårt fortrinn som oppdrettsnasjon.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Jeg legger til grunn for mitt svar at spørsmålet innebærer at det etableres en ny tillatelsestype for i lukkede anlegg i sjø og at disse skal tildeles løpende og vederlagsfritt som er tilfellet for landbasert oppdrett i dag.
Regjeringen har ambisjoner for både vekst og teknologiutvikling i havbruksnæringa. Disse ambisjonene ble det grundig drøftet og redegjort for i Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett (også omtalt som havbruksmeldingen).
Stortinget gav gjennom sin behandling av meldingen i Innst. 361 S (2014-2015), tilslutning til det vesentligste av konklusjonene. Dette gjaldt blant annet inndeling av kysten i 13 produksjonsområder og det nye systemet for justering av produksjonskapasitet (trafikklyssystemet) for oppdrett i sjø, som ble innført 15. oktober 2017.
I tillegg til å etablere et forutsigbart system for tillatelser og vekst i sjø, ble det vurdert grep for å stimuleres til utvikling av oppdrett på land. Dette resulterte i at regjeringen i 2016 etablerte en ny tillatelsestype som kunne tildeles løpende og vederlagsfritt til landbasert lakseoppdrett.
Rasjonale for at disse tillatelsene tildeles vederlagsfritt ligger i arealbruken. Det er prinsipielle forskjeller mellom å drive oppdrett i allmenningens sjøareal og på privat eiendom på land. Tildeling av matfisktillatelser for laks, ørret og regnbueørret anses som et knapphetsgode og vederlaget anses som en kompensasjon for at allemannsretten fortrenges. Innehaveren av en tillatelse til produksjon på land må betale kompensasjon til den som eier området hvor virksomheten skal drives. Dette er et argument for at det ikke bør kreves vederlag for tillatelser som etableres på land.
Om man også skulle åpne for vederlagsfri produksjon av storsmolt i sjø ble vurdert gjennom arbeidet med havbruksmeldingen. Det ble i den forbindelse reist problemstilling blant annet knyttet til hva som skal anses som et "lukket" anlegg, begrensninger på flytting av slik fisk og utfordringer knyttet opp mot eksisterende regime for antallsbegrensede akvakulturtillatelser i sjø.
Regjeringen vurderte etter dette å ikke tilrå å åpne for vederlagsfri postsmoltproduksjon i sjø. I meldingen til Stortinget skrev derfor regjeringen at:

"Postsmoltproduksjon i sjø skjer imidlertid i allmennhetens areal, og det er da naturlig at myndighetene behandler slik produksjon på lik linje med kommersielle matfisktillatelser – i tråd med begrunnelsen som er gitt for landbasert oppdrett."

Denne vurderingen står seg også i dag. Det generelle regelverket med produksjonsområder og trafikklyssystemet skal være den gjeldende mekanismen for kapasitetsjustering og vekst for den sjøbaserte oppdrettsnæringa.
Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal legge til rette for å utvikle teknologien med lukkede anlegg. Tvert imot. Regjeringa ønsker å legge til rette for teknologiutvikling på en bred front. Det være seg lukkede anlegg i sjø, landbasert oppdrett, havbruk lengere ut til havs og videreutvikling av den tradisjonelle åpne merdteknologien som har løftet næringa til der den er i dag. Forskningstillatelser og utviklingstillatelser samt unntaksordningen i trafikklyssystemet bidrar alle til utviklingen av lukkede anlegg i sjø.