Svar
Nikolai Astrup: 22. juli-senteret har et overordnet ansvar for å formidle kunnskap om terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011, og tiden etter. Gjennom utstillinger, undervisning og dokumentasjon bidrar senteret til en historiebevisst forvaltning av minnet om terrorangrepet, for skoleverket og allmennheten. Gjennom undervisning som vektlegger elevmedvirkning, bidrar 22. juli-senteret til å styrke elevers demokratiske ferdigheter og historiebevissthet. Videre bidrar senteret til at kunnskap om årsaker til, og konsekvenser av 22. juli 2011, formidles til nye generasjoner.
Det arbeides nå med de fysiske rammene for det permanente senteret, herunder om det er mulig for senteret å ha rom innunder Høyblokken (der minnerommet og prologrommet er i dag), og bruken av mellombygget mellom Østre og Vestre paviljong (der ettertidsrommet ligger). Forutsetningen er at senteret skal ha arealer nok til å kunne drive sin virksomhet på en god måte.
Regjeringen har lagt betydelig vekt på å imøtekomme Stortingets vedtak ved behandling av Meld. St. 21 (2018-19), om å "sørge for at så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag, bør bevares og bli et viktig element i det nye regjeringskvartalet ". På denne bakgrunn er det besluttet at Statsministerens kontor ikke skal flytte inn i Høyblokken. Det har gjort det mulig å beholde bruk av Østre paviljong, slik den nå står, til 22 juli-senteret.
Vurderinger av nødvendig sikkerhet i regjeringskvartalet har så langt vist at det er svært vanskelig å ivareta ønsket om publikumsarealer under Høyblokken, og samtidig ivareta kravet til forsvarlig sikkerhet. Ny lov om nasjonal sikkerhet stiller krav til risikovurderinger og etablering av et forsvarlig sikkerhetsnivå. Departementene utøver det som i loven er definert som grunnleggende nasjonale funksjoner, noe som nødvendiggjør skjerming og sikring av departementsbygningene. En ekspertgruppe bestående av representanter fra nasjonale sikkerhetsmyndigheter og andre sentrale fagmiljøer på sikkerhet, har på bakgrunn av brev fra AUF og Støttegruppen gjennomført nye vurderinger av nødvendig sikkerhet i forbindelse med permanent plassering av senteret.
Sikkerhetsekspertene er tydelige på at publikumsrettet virksomhet i arealer under Høyblokkens hovedvolum, herunder minne- og prologrommene, ikke kan tillates. Dette skyldes at Høyblokken vil være svært sårbar for eksplosjoner i små lukkede rom. Fortsatt bruk til publikumsvirksomhet, vil føre til at sikkerhetsnivået blir for lavt til at Høyblokken kan benyttes som departementsbygg. Dette vil gjelde selv om det etableres en nøye kontroll av publikum. Hvis noen utløser en brannalarm, vil det være lett å ta seg inn i senteret når det åpnes for evakuering. Da hjelper det ikke å ha en streng inngangskontroll av gjester i senteret.
For å redusere sårbarheten, må det også etableres en sikkerhetssone mot Høyblokken. I det arbeidet som nå har vært gjort, har vi klart å redusere omfanget av denne sikkerhetssonen, slik at mest mulig av paviljongene og mellombygget kan benyttes til 22. juli-senteret.
Vi vil la Østre paviljong bli stående som den var etter bomben og oppryddingen, med synlige sår og konstruksjoner som holder paviljongen oppe. Vi vil også arbeide for å bevare autentiske spor etter terroren i flere rom, slik som prologrommet, selv om publikum ikke kan besøke disse rommene. Sporene skal formidle viktige historier til kommende generasjoner. Det er også et viktig symbolsk grep at Justis- og beredskapsdepartementet tar tilbake Høyblokken som terroristen forsøkte å legge i grus.
Skulle vi nå bestemme oss for at Justis- og beredskapsdepartementet eller andre departementer ikke skal ta tilbake Høyblokken, vil det også innebære betydelig endring i planlegging av det nye kvartalet. Det vil bety utsettelser, kanskje med flere år, og økte kostnader. Det er trukket frem eksempler på bygg internasjonalt hvor publikum får tilgang. For det første er mange av disse byggene ikke kritiske for opprettholdelse av nasjonal sikkerhet. For det andre gjør myndighetene i hvert enkelt land sine vurderinger ut fra risiko og hvor sårbare bygningene er for terror. Av sikkerhetsmessige årsaker får vi ikke tilgang til andre myndigheters detaljerte vurdering av sine bygg, f.eks. når det gjelder bygningskonstruksjoner.
Det permanente senteret får nye arealer under bakken og ny inngangspaviljong nærmere Akersgata. Utformingen av disse er ikke klar ennå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Statsbygg vil jobbe tett med senteret samt Støttegruppen og AUF for å finne gode løsninger. Det nye senteret med arealer i Østre- og Vestre paviljong, mellombygget, en ny kjeller og publikumsinngang, vil gi senteret betydelig mer areal enn i dag.
På grunnlag av de erfaringer vi har og med de vurderinger fagmyndighetene gjør, er det mitt og regjeringens ansvar å sørge for at sikkerheten er god nok. Av hensyn til ansatte og de som beveger seg i kvartalet, og av hensyn til de viktige funksjonene som ivaretas i departementene, kan vi ikke redusere sikkerheten i regjeringskvartalet. På bakgrunn av dialog med AUF og Støttegruppen etter 22. juli, er jeg likevel innstilt på å vurdere om det kan gjøres enkelte justeringer i sikkerhetssonen mot Høyblokken. Jeg vil samtidig vurdere om det er mulig å ta vare på flere av de viktige fysiske sporene som er å finne i Høyblokken. Det gjelder både spor etter terroren og oppryddingen etter den, selv om enkelte av sporene ikke kan gjøres fysisk tilgjengelig for publikum av sikkerhetsmessige hensyn.