Skriftlig spørsmål fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1609 (2019-2020)
Innlevert: 13.05.2020
Sendt: 13.05.2020
Besvart: 20.05.2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Spørsmål

Hanne Dyveke Søttar (FrP): Forbudet mot å benytte piggtråd ble innført 1.1.2010 i forbindelse med ny dyrevelferdslov. I følge §15 skal eksisterende gjerder utføres, eller oppføres, og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Nå har dette forbudet virket i over ti år. Men, mange steder er det fortsatt gamle gjerderester og piggtråd som ikke har noen funksjon lenger, men som er dødsfeller for dyr.
Vil statsråden sørge for at det nå blir ryddet opp slik at gammel piggtråd blir kartlagt og fjernet?

Begrunnelse

I lovens §15 står det videre at «Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger.»
Mattilsynet kan gi pålegg om fjerning av piggtråd der ulovlig bruk blir avdekket i forbindelse med tilsyn, men bruk av piggtråd har ikke vært registreringspliktig. Mattilsynet har derfor ingen oversikt over hvor ulovlig piggtråd er brukt. Mattilsynet er altså avhengig av å få varsel om hvor disse gjerdene er, finne ut om disse er ulovlige og hvem som eventuelt skal fjerne disse.
I Mattilsynets årsrapport for 2012 står det:

«Mattilsynet har også sett nærmere på behovet for en egen forskrift om fjerning av slike gjerder, men mener at lovteksten er tilstrekkelig.»

Forarbeidene til loven sier følgende om piggtråd:
«Ved lovens ikrafttredelse vil det etter forslaget bli forbud mot å bruke piggtråd for å regulere dyrs ferdsel når nye gjerder settes opp. Eksisterende gjerder, også de med piggtråd, må vedlikeholdes i samsvar med bestemmelsen i første punktum. Bestemmelsen om forbud mot bruk av piggtråd medfører imidlertid at piggtråd ikke kan brukes når materiale i gamle gjerder må skiftes ut. For eksisterende gjerder med piggtråd vil det imidlertid være naturlig å fastsette en overgangsperiode før slike må fjernes. Krav om fjerning av eksisterende piggrådgjerder, vil bli fastsatt med hjemmel i bestemmelsens tredje ledd.»
Som det står i forarbeidene ville det være naturlig med en overgangsperiode for fjerning av eldre piggtråd, men en slik overgangsperiode er fortsatt, etter ti år, ikke fastsatt.
Det er heller ikke utarbeidet forskrift for fjerning av piggtråd, slik paragrafens tredje ledd gir mulighet til.
Det er eieren av gjerdet/grunneier som har ansvar for å rydde opp, men når dette ikke gjøres bør staten ta et overordnet ansvar, spesielt på egen grunn.
En mulighet kan være å gi et ansvar for dette arbeidet til fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Staten er også en stor grunneier slik at Statskog også bør involveres i arbeidet med oppryddingen og gå foran som ett godt eksempel.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Det er riktig som representanten påpeker at det er den som er ansvarlig for piggtrådgjerder som har ansvar for å vedlikeholde eller fjerne slike gjerder. Reglene beskytter ikke bare den ansvarliges dyr, men alle dyr som ferdes i området.
Det er ikke et totalforbud i dyrevelferdsloven mot bruk av piggtråd. Et slikt forbud ble ikke ansett som aktuelt da denne bestemmelsen ble utarbeidet i loven. Forbudet i dyrevelferdsloven gjelder derfor «piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel». Det er imidlertid et krav om at gjerdet eller installasjonen skal oppføres og holdes vedlike, slik at dyr ikke utsettes for fare.
Den største utfordringen for dyrevelferden er at piggtrådgjerder ikke blir holdt vedlike. Hvis grunneieren der et piggtrådgjerde står, ikke har behov for gjerdet, kan vedlikehold eller fjerning lett bli forsømt. Mattilsynet har hjemmel til å fatte vedtak om at den ansvarlige for gjerdet vedlikeholder eller fjerner piggtråden, og til å gjennomføre vedtaket dersom det ikke blir etterlevd, uansett årsak til at piggtråden er satt opp. Det er imidlertid bare dyreholdere som kan holdes økonomisk ansvarlig hvis Mattilsynet selv gjennomfører tiltaket (etter dyrevelferdsloven § 32). Tiltak Mattilsynet eventuelt gjennomfører overfor en gjerdeeier som ikke er dyreholder, må derfor dekkes av offentlige midler. Det følger av teksten «på dyreholders regning» i dyrevelferdsloven § 32 fjerde ledd.
I flere lokalsamfunn gjennomføres dugnadsinnsats lokalt for å fjerne piggtråd fra naturen, der kommunen, næringen, miljøorganisasjoner og Mattilsynet bidrar. Dette mener jeg er en god tilnærming. Mattilsynet kan ikke løse dette problemet alene. Også hensynet til miljøinteresser og almen ferdsel kan tilsi at piggtrådgjerder må vedlikeholdes eller fjernes på forsvarlig måte. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er tilskudd til gjennomføring av miljøtiltak ut over det som forventes av vanlig jordbruksdrift. Formålet med tilskuddet er å redusere forurensningsbidraget fra jordbruket og fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap. Vi er erfarer at fjerning av piggtråd er et prioritert tiltak for tilskuddsmidler i mange kommuner. Videre kan tilskudd til nye gjerder kobles til krav om fjerning av gamle. Slik bruk av offentlige midler gir god treffsikkerhet etter formålet, da tildelingene kan prioriteres ut i fra lokale målsettinger og strategier. Jeg mener at god informasjon, bevissthet rundt problemstillingen og felles innsats, er det som må til for å få fjernet uønsket piggtråd fra naturen.