Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1614 (2019-2020)
Innlevert: 13.05.2020
Sendt: 14.05.2020
Besvart: 03.06.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Mange bedrifter må ha en viss grunnbemanning selv med stort omsetningsbortfall, både for å håndtere lov- og avtalemessige plikter, og for å ivareta sine medarbeidere.
Hvorfor har regjeringen valgt å ikke følge opp komitemerknaden fra Innst. 232 L (2019-2020) om å inkludere uunngåelige lønnskostnader i kompensasjonsordningen fra april måned?

Begrunnelse

Hittil har kompensasjonsordningen blitt brukt i langt mindre grad enn forutsatt. Da Stortinget behandlet Prop. 70 LS (2019-2020) mente regjeringen at det var et behov for tilskudd til dekning av de faste kostnadene på mellom 10 mrd. og 20 mrd. kroner pr. måned. For få dager siden kom det frem at utbetalingene da nærmet seg kun 1 mrd. kroner.
Komiteen skrev følgende i Innst. 232 L (2019-2020):

«Komiteen er enig med regjeringen i at mange bedrifter må ha en viss grunnbemanning selv om det har vært et stort omsetningsbortfall, og er fornøyd med at regjeringen vil vurdere om eventuelt uunngåelige lønnskostnader kan ivaretas i modellen for kompensasjonsordningen fra april.»

Den enkleste måten å eventuelt inkludere grunnbemanning på ville vært å endre definisjonen for hva som regnes som uunngåelige faste kostander i forskriftens §3-2 ved å inkludere flere poster fra næringsoppgaven.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Ordningen forvaltes av Skatteetaten og er basert på en automatisert saksbehandling av søknader. Den automatiserte saksbehandlingen innebærer stor grad av tillitt til at det rapporteres riktig informasjon om virksomheten på søknadstidspunktet. Virksomhetene oppgir selv sine faste uunngåelige kostander. Oppgitt informasjon blir sjekket mot tilgjengelige registre, blant annet teknisk informasjon om foretaket og momsregister-informasjon som kryssjekk for den økonomiske informasjonen. De månedlige opplysningene om kostnader og omsetning kan i mindre grad verifiseres løpende. Systemet har ikke kapasitet til at foretakene kan dokumentere informasjon gjennom bilag. Isteden er det lagt opp til etterkontroller, med krav om tilbakebetaling ved feil og eventuelle sanksjoner der det er oppgitt uriktige opplysninger og ved misbruk. I et tillitsbasert system er risikoen for misbruk betydelig, og det gir et økt kontrollbehov. Skatteetatens kontroller og innsynsløsning er viktig for å redusere denne risikoen.
Næringsspesifikke kostnader og kostnader som ikke lot seg enkelt identifisere eller kontrollere, ble utelatt fra ordningen. Det er ikke forsvarlig å la den enkelte virksomhet definere hva de trenger av støtte uten å kunne ha mulighet til å kontrollere behovet på en objektiv måte. Risikoen for misbruk blir da for stor. Dersom skjønnsmessige kostnads-poster skulle blitt inkludert, ville behovet for kontroll økt. Det ville øke belastningen på Skatteetaten fordi det ville føre til økt omfang av manuell behandling. Departementet vurderte om eventuelt uunngåelige lønnskostnader kunne ivaretas i modellen for kompensasjonsordningen fra april, men fant at det ville reise omfattende avgrensnings- og kontrollproblemer og ikke var praktisk mulig å implementere.
Det vises for øvrig til omtale i Prop 127 S (2019-2020). Svaret er blitt forsinket grunnet arbeidet med proposisjonen.