Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1626 (2019-2020)
Innlevert: 14.05.2020
Sendt: 15.05.2020
Besvart: 22.05.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hvordan og hvor mener regjeringen at kommunene kan effektivisere for å oppnå inntekter på så kort sikt?

Begrunnelse

FrP har i økonomiske oppgangstider påpekt viktigheten av at kommunene effektiviserer driften slik at innbyggerne ikke blir unødvendig beskattet og slik at kommunene på sikt er bedre rustet opp mot fremtidige demografiske utfordringer. Effektivisering sees på som en langsiktig innsparing men i kommuneproposisjonen fremgår det at regjeringen mener effektiviseringsresultatene vil gi resultater allerede i 2021.

«Dersom kommunesektoren effektiviserer driften kan det kommunale tjenestetilbudet styrkes utover det som følger av inntektsveksten. I kommuneproposisjonen har man synliggjort hvor mye det vil utgjøre dersom kommunesektoren effektiviserer med 0,5 pst. For 2021 utgjør en slik effektivisering 1,3 mrd. kroner. Beregningsgrunnlaget er den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene.»

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Demografiske endringer, globale utfordringer og et redusert økonomisk handlingsrom gjør det stadig viktigere at forvaltningen er omstillingsdyktig og bruker ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Offentlige tjenester og myndighetsutøvelse må raskere tilpasses endringene i samfunnet, og både stat og kommune må ta i bruk de mulighetene ny teknologi og digitalisering gir. Regjeringen satser på innovasjon og digitalisering for å bedre de offentlige tjenestene, slik at de er framtidsrettede og best mulig for innbyggerne. I Kommuneproposisjonen 2021 er dette nærmere beskrevet i kapittel 8.
Det gjennomføres i dag et betydelig og kontinuerlig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren for å frigjøre ressurser for å kunne gi innbyggerne flere og bedre tjenester. Analyser fra Senter for økonomisk forskning (SØF), publisert i siste rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), viser at samlet effektivitet i gjennomsnitt økte med om lag 0,25 prosent per år i perioden 2008–2018 innen sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Dette har gjort
det mulig å bygge ut tjenestene ut over det inntektsveksten har lagt til rette for.
Kommunenes tjenestetilbud til innbyggerne er i hovedsak godt over hele landet, selv om det er variasjoner kommunene imellom. Det er likevel rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Sammenlikninger mellom kommunene avdekker store forskjeller i tjenestetilbud og effektivitet, også om man sammenlikner kommuner med omtrent like mange innbyggere. Gjennom et systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og effektivisering, kan tjenestetilbudet i kommunene forbedres og ressurser frigjøres, slik at innbyggerne får flere tjenester og tjenester med høyere kvalitet. SØFs analyser indikerer at i 2018 var effektiviseringspotensialet for landet som helhet 9 prosent innenfor de tre sektorene. Det er samtidig betydelige forskjeller mellom kommunene, og særlig blant de små kommunene er variasjonene store.
Dette må sees på som illustrasjonsberegninger. Det kan være gode grunner til at ikke alle kommuner er like effektive. Lav effektivitet kan for eksempel indikere lav kapasitetsutnyttelse som følge av endringer i barnehage- eller skolekullene fra ett år til et annet, og denne type årlige svingninger vil typisk kunne være større i mindre kommuner. Det vil derfor ikke være mulig å ta ut hele det beregnede potensialet for effektivisering, men beregningen illustrerer en betydelig mulighet for bedre ressursutnyttelse og bedre tjenester.