Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1639 (2019-2020)
Innlevert: 15.05.2020
Sendt: 15.05.2020
Besvart: 26.05.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Hvilke krav stilles til permitterte som har behov for økonomisk sosialhjelp, i påvente av lønnskompensasjon som de har krav på, i forhold til behovsprøving, og må den støtten de får tilbakebetales når de til slutt får lønnskompensasjonen de har rett på?

Begrunnelse

I en sak fra Frifagbevegelse 14.05.2020, sier arbeidsministeren dette: «De som trenger penger nå og ikke har en sparekonto å leve av i en overgangsperiode, bør søke om sosialhjelp».
Regjeringen sier selv her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/om-okonomiske-tiltak-i-mote-med-virusutbruddet--arbeids--og-velferdsetaten-og-inntektssikring-til-selvstendig-naringsdrivende-og-frilansere/id2693830/
Økonomisk sosialhjelp er en strengt behovsprøvd ordning, der det i utgangspunktet stilles strenge krav til at søker bruker oppsparte midler mv. før stønad kan gis. Regjeringen er imidlertid innstilt på å legge frem forslag om å innføre en hjemmel i sosialtjenesteloven som pålegger kommunene å yte inntektssikring i disse situasjonene, samtidig som de får hjemmel til å se bort fra de vanlige kravene om å først bruke oppsparte midler mv. Kommunal sosialhjelp vil da fungere som en midlertidig inntektssikring frem til det tidspunktet Nav er i stand til å utbetale midler fra den nye ordningen som etableres.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg legger til grunn at spørsmålet gjelder ordningen med lønnskompensasjon for permitterte
arbeidstakere. Det har vært viktig for meg å sikre inntekt for denne gruppen. Jeg orienterte 14. april 2020 om at de juridiske rammene for en lønnskompensasjonsordning for permitterte arbeidstakere var på plass, og at utbetalingene var forventet å kunne starte i løpet av kort tid. Dette har dessverre blitt noe forsinket, da det har vært nødvendig å legge til grunn en annen teknisk løsning enn opprinnelig tenkt. Arbeids- og velferdsdirektoratet tar sikte på å ha løsningen klar første halvdel av juni.
Nav har jobbet under sterkt tidspress for å etablere en rekke nye ordninger på kort tid, og jeg har forståelse for at det i denne ekstraordinære situasjonen kan dukke opp uforutsette problemstillinger. I svar av 19. mars på spørsmål fra Arbeiderpartiets fraksjon i Stortingets finanskomité, redegjorde Arbeids- og sosialdepartementet for administrative konsekvenser av en ordning der permitterte skal få dekket full lønn fra staten. Det ble vist til systemmessige og personellmessige utfordringer for Nav, og at det kan ta flere måneder å få på plass systemer for nye inntektssikringsordninger. Det samme kunne gjelde hvis nye grupper ble tatt inn i etablerte ordninger.
Jeg skulle ønske det ikke var nødvendig å peke på økonomisk sosialhjelp, men i den situasjonen som har oppstått er det et alternativ for de som trenger penger nå. Jeg håper imidlertid at færrest mulig vil ha behov for økonomisk stønad i påvente av at lønnskompensasjonsordningen kommer på plass. Økonomisk sosialhjelp er en subsidiær og behovsprøvd ytelse som skal sikre et forsvarlig livsopphold. Kommunene skal foreta en konkret og individuell vurdering av hva som er et forsvarlig livsopphold i det enkelte tilfellet.
Koronapandemien har gjort det aktuelt for flere nye grupper å søke om økonomisk støtte. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i denne situasjonen, i samarbeid med Fylkesmannen i Trøndelag, utarbeidet en veileder for forenklet behandling av saker om økonomisk sosialhjelp. Veilederen gjelder for alle som har behov for økonomisk bistand nå uavhengig av situasjon eller bakgrunn, og gir veiledning om hvordan NAV-kontoret kan sikre forsvarlig saksbehandling i en situasjon med større press på de sosiale tjenestene. Det framgår blant annet av denne veilederen at NAV-kontoret bør være tilbakeholdne med å stille vilkår om salg av bolig eller andre eiendeler, flytting til rimeligere bolig o.l. Det vises i denne sammenheng til at mange søkere er i en akutt vanskelig økonomisk situasjon, som man må forvente vil bli bedre.
Kommunene har iht. sosialtjenesteloven § 26 adgang til å kreve refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten i ytelser fra folketrygden, der økonomisk sosialhjelp er gitt i påvente av utfall av søknader om ytelser etter disse lovene. Kommunene kan kreve refusjon i tilfeller der stønadsmottaker får innvilget folketrygdytelser med tilbakevirkning. Kommunene kan kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, for å dekke de utleggene de har hatt til samme formål og for samme tidsrom. Kommunen må sette frem krav om refusjon overfor Arbeids- og velferdsetaten som tar hensyn til dette ved etterbetaling av ytelser som brukeren har krav på. Kommunenes mulighet til å kreve refusjon innebærer at stønads-mottakerne ikke får dobbel kompensasjon i den perioden de venter på den statlige ytelsen, noe som ville kunne sies å være urimelig. Det er usikkert i hvor stor grad dette skjer i praksis.
Vi jobber på spreng for å få utbetalt de statlige ytelsene så raskt som mulig, slik at færrest mulig har behov for sosialhjelp i påvente av en statlig ytelse. Da unngår vi også situasjoner der noen får en dobbel kompensasjon og at kommunene krever refusjon.