Begrunnelse

Å kunne utøve idrett er viktig i det norske samfunnet, for de som driver med det, for folkehelse, for oppvekstvilkår og for gode lokalsamfunn, for å nevne noe. Særlig er folkehelseaspektet ved aktive barn og unge en viktig positiv virkning av en sterk idrettssektor.
For å hindre smittefare er mye av aktiviteten i breddeidretten pålagt strenge restriksjoner. Dette er forståelig, og også idrettsbevegelsen har uttrykt stor forståelse for nødvendigheten av tiltak.
Samtidig er det en bekymring for at begrensningene skal føre til et frafall og redusert deltakelse i idrettsaktiviteter. Dette vil være svært uheldig, også fra et helseperspektiv. Det er derfor viktig at tiltakene ikke går lenger en smittevernhensyn tilsier, og utformes slik at ikke skadevirkningene blir større enn nytten.
Danmark, som har hatt en strategi mot pandemien som ligger tett opp til den norske, har nå fått nye regler for aktivitet i breddeidretten som åpner for større aktivitet enn de norske. Det er også referert opplysninger om at norske folkehelsemyndigheter ikke har anbefalt så strenge tiltak som er innført. Derfor er det viktig å få svar på om det er smittevernfaglige vurderinger eller politiske skjønn som ligger bak at Norge har strengere regler enn Danmark, og hva begrunnelsen for de strengere reglene er.
Det er viktig at vi så langt det er smittevernfaglig forsvarlig, legger godt til rette for breddeidretten, særlig for barn og unge. De går nå glipp av mange turneringer, kamper og opplevelser. Da er det viktig at de så langt det er mulig i hvert fall kan utøve idretten sin på en kontrollert og god måte.