Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1662 (2019-2020)
Innlevert: 18.05.2020
Sendt: 18.05.2020
Besvart: 26.05.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Vil manglene ved smittesporing og testing ha påvirkning på regjeringens valg av strategi for gjenåpning?

Begrunnelse

Aftenposten meldte 17.05 at vi fortsatt er langt unna målet om å teste 100.000 nordmenn i uken og at regjeringens ambisjon om å teste 5 prosent av befolkningen i kommunene i det stille har blitt forkastet. Samtidig har ikke tilstrekkelig mange lastet ned appen Smittestopp og det meldes om utfordringer med å få den til å fungere effektivt. Testing, isolering, smitteoppsporing og karantenering har vært et uttalt mål for å gå fra slå ned-strategien, til en kontroll-strategi, som regjeringen lanserte 7. mai.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: For å kunne ha kontroll over smitten er det viktig å kunne teste personer med symptomer på Covid-19, slik at smittebærere kan isoleres og nærkontakter kan spores opp og settes i karantene. Det ble tidlig klart at tilgangen til nødvendige innsatsfaktorer for selve laboratorieanalysen av prøvene, såkalte reagenser, var begrenset på verdensmarkedet på grunn av stor internasjonal etterspørsel. Dette innebar at analysekapasiteten i laboratoriene i Norge tidligere denne våren har vært lavere enn ønsket.
Det ble derfor tidlig satt i gang et arbeid for å øke analysekapasiteten. Dette arbeidet har resultert i at forskningsmiljøet på NTNU har kommet frem med en ny metode for å analysere viruset som ikke er avhengig av de reagenser som er mangelvare på verdensmarkedet. I tillegg kjøper vi de reagenser vi får tak i. Samlet sett har vi derfor nå en analysekapasitet på om lag 150 000 tester i uken, og kapasiteten skal oppskaleres ytterligere.
Folkehelseinstituttet har anslått at det kan oppstå behov for å kunne teste inntil 5 pst. eller om lag 300 000 av befolkningen hver uke. Det betyr ikke at vi er nødt til å teste så mange personer hver uke. Antallet utførte tester ukentlig vil være avhengig av hvor mange som er syke – enten med Covid 19 eller andre luftveisinfeksjoner – og derfor må testes. Slik situasjonen er per dags dato har vi lite koronasmitte og også lite luftveisinfeksjoner for øvrig, slik at vår faktiske testkapasitet overstiger behovet. Det skal vi være glade for, men samtidig må vi ha beredskap for at denne situasjonen raskt kan endres.
Det er kommunene som er ansvarlige for prøvetakingen. Kommunene står fritt til å organisere denne ut fra lokale forhold. Helsedirektoratet oppfordrer til at det legges opp til rutiner som er rasjonelle, både med tanke på bruk av personell og smittevernutstyr. Helsedirektoratet har tett kontakt med kommunesektoren om skaleringen av prøvetakingskapasiteten i kommunene og har nylig sendt ut et brev til kommunene om dette. I dette brevet er det overfor kommunene klargjort at de må planlegge med en testkapasitet tilsvarende 1,5 pst. per uke, men ha beredskap til å kunne øke denne til inntil 5 pst. per uke.
Kommunene har også ansvar for smittesporing. Folkehelseinstituttets føringer sier at smitteoppsporing ved god kapasitet gjøres av alle nærkontakter. Ved begrenset kapasitet prioriteres husstandsmedlemmer eller personer med tilsvarende nær kontakt. Sporing gjøres av aktuelle kommuneleger, som også skal sikre at nærkontakter får informasjon om hvordan de skal forholde seg og at de har sikker tilgang til kontakt med lege/legevakt hvis de blir syke. Det arbeides med å effektivisere kommunikasjonen av prøvesvar fra laboratoriene til kommunene, slik at vi er i stand til å kunne effektivt kommunisere prøvesvar for et større antall smittede enn det vi har i dag.
Personell til prøvetaking og smittesporing er knappe ressurser. Det vurderes nå om vi kan gå over til spyttprøver i stedet for penselprøver av nese og svelg som testmetode i kommunene. Mulighetene for dette ser positive ut, men det gjenstår mer arbeid før vi kan konkludere. Dersom vi kan anvende spyttprøver vil det bli behov for å bruke færre personer til selve prøvetakingen og det vil også ha positive virkninger på bruken av smittevernutstyr.
Den gradvise åpningen av samfunnet kan påvirke smittesituasjonen. Folkehelseinstituttets kriterier tilsier at alle med symptomer på Covid-19 skal tilbys test, og jeg er ikke kjent med at hverken testkapasiteten i kommunene eller laboratorieanalysekapasiteten skal ha medført at personer som faller inn under gjeldende kriterier ikke skulle ha blitt testet. Testkapasiteten følges nøye. Vi har god kontroll på testkapasiteten fremover, men jeg vil understreke at vi fremdeles er avhengige av import av varer som er mangelvare på internasjonale markeder.
Vårt mål er altså å ha en kapasitet til å kunne teste inntil 5 pst. av befolkningen hver uke. Dette er blitt forstått som om vi skal teste så mange personer hver uke, noe som er unødvendig slik smittesituasjonen er nå. Dette er en viktig nyanse som det er fint at jeg har fått anledning til å klargjøre.