Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1717 (2019-2020)
Innlevert: 19.05.2020
Sendt: 25.05.2020
Besvart: 03.06.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Et strømnettselskap som setter seg mål om å understøtte FNs bærekraftsmål kan oppleve å pådra seg kostnader som andre nettselskap ikke har. Det vil svekke selskapets posisjon i forhold til de andre og redusere resultatene. Dette forholdet gjør at strømnettselskapene mangler incentiver til å sette seg mål knyttet til bærekraft.
Hva vil statsråden gjøre med dette?

Begrunnelse

Inntektsramme reguleringen av strømnettselskapene i Norge har sterke incentiver til kostnadseffektivitet. Selskapene måles mot hverandre og selskapene med de laveste kostnadene leverer rimeligere tjenester til sine kunder og bedre resultat til sine eiere enn de andre.
Eierne av selskapene står fritt til å sette mål for sine virksomheter utover det som er nedfelt i lover og forskrifter.
Norge har forpliktet seg på å støtte opp under FNs bærekraftmåls og arbeide for å realiserte disse. I denne realiseringen har strømnettselskapene en viktig rolle. For eksempel målet om å stoppe klimaendringene (mål nr. 13) er avhengig av en omfattende elektrifisering. Denne vil det ikke være mulig å realisere uten offensive strømnettselskap til å bygge å drive den nødvendige infrastruktur.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Nettselskapene er ansvarlig for drift og utvikling av strømnettet. Vi er avhengig av nettselskapene for en sikker og stabil strømforsyning. Offensive og innovative nettselskaper er også viktig i arbeidet med den pågående elektrifiseringen av stadig flere samfunnssektorer. Jeg ser det som positivt at nettselskapene aktivt arbeider med å tilpasse sin drift til å bidra til å nå FNs bærekraftsmål.
Reguleringene av kraftsektoren vil i stor grad være sammenfallende med arbeidet for å nå bærekraftsmålene. Dette henger sammen med det overordnede kravet i energiregelverket om at virksomheten skal foregå på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Reguleringen bør også sees i sammenheng med regjeringens generelle virkemiddelbruk for å nå bærekraftsmålene. Dette ivaretas hovedsakelig gjennom miljø- og klimareguleringer samt avgiftspolitikken.
Nettselskapene stilles overfor ulike krav knyttet til virksomheten. Konsesjonsbehandling og regulering bidrar til at det ikke blir bygget mer nett enn nødvendig. Nettselskapene har plikt til å gi alle kunder nettilgang, og skal kreve anleggsbidrag når tilknytningen utløser investeringer i nettet. Dette bidrar til økt elektrifisering samtidig som vi ikke bruker mer ressurser enn nødvendig, og støtter opp om bærekraftsmålene.
Samtidig er effektiv utnyttelse av det strømnettet vi allerede har viktig for å nå bærekraftsmålene. Ved å legge til rette for mer fleksibelt forbruk kan vi også frigjøre kapasitet i det eksisterende strømnettet. Dette vil bidra til at elektrifiseringsprosjekter kan gjennomføres tidligere enn de ellers ville gjort. I tillegg vil det redusere behovet for å bygge nytt nett, noe som vil være positivt for arealbruk- og miljø. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til forskriftsendringer som åpner for at nettselskap og uttakskunde som et alternativ til nettinvesteringer, kan inngå avtale med vilkår om utkobling. På den måten kan flere elektrifiseringsprosjekter nå bli lønnsomme.
For å bidra til mer innovasjon i nettselskapene kan bestemte kostnader knyttet til FoU dekkes inn som et tillegg i nettselskapenes tillatte inntekt uten at driftsresultatet svekkes. Pilot- og demonstrasjonsprosjekter kan gis en midlertidig tidsavgrenset dispensasjon fra regelverket dersom nettselskaper ønsker å teste ut nye og innovative løsninger. Dette er ordninger som kan benyttes til prosjekter som bidrar til å nå bærekraftsmålene.
Nettselskap har et langsiktig perspektiv på sine aktiviteter. Det å inkludere hensyn fra bærekraftsmålene kan bidra til at investeringsbeslutningene fattes på et enda bedre grunnlag, noe som kan føre til økt avkastning for nettselskapet fremover. De nettselskapene som over tid fatter de beste drifts- og investeringsbeslutningene vil også være selskapene med høyest avkastning. Inntektsreguleringen er dynamisk og vil tilpasses bransjens utfordringer og ny kunnskap også i fremtiden.