Svar
Nikolai Astrup: Smitteverntiltakene og oljeprisfallet får store konsekvenser for norsk økonomi og rammer alle næringer og sektorer over hele landet, også kommunesektoren. De siste ukene har vi innført økonomiske tiltak for å sikre jobb og inntekt for den enkelte, og for å sikre kommunenes evne til å levere gode tjenester. Kommunesektoren har så langt fått overført 6,5 milliarder kroner. I revidert budsjett har regjeringen i tillegg foreslått økte bevilgninger til kommunesektoren på 2,1 milliarder kroner, noe som inkluderer en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene på 1,5 milliarder kroner som kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtrafikken.
Regjeringen følger også opp Stortingets anmodning om å redusere arbeidsgiveravgiften i to måneder med fire prosentpoeng. Det innebærer en innsparing for kommunesektoren på anslagsvis 2,2 milliarder kroner.
I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen også gitt en foreløpig vurdering av de økonomiske konsekvensene av koronakrisen for kommunesektoren. Så langt anslås det at forventede skatteinntekter nedjusteres med 5,3 milliarder kroner og at brukerbetalinger til barnehager, SFO og kollektivtrafikk reduseres med 5,5 milliarder kroner. Direkte merutgifter knyttet til virusutbruddet anslås til 3,6 milliarder kroner. Dette omfatter i hovedsak kostnader til økt kapasitet og smittevernutstyr i helse- og omsorgstjenesten. Samtidig anslås det at lavere lønns- og prisvekst vil frigjøre 9,1 milliarder kroner for kommunesektoren i 2020.
De foreløpige beregningene er svært usikre, og estimatene er gjort for perioden frem til sommeren. Vi vet også at det er store forskjeller mellom kommunene. Det er derfor for tidlig å si hva de endelige konsekvensene for kommunene blir, men regjeringen følger situasjonen fortløpende. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe sammen med KS som skal kartlegge hvilke konsekvenser koronakrisen har fått for kommuneøkonomien. Vurderingene fra arbeidsgruppen vil bli viktige for å vurdere ytterligere tiltak.
Regjeringen har også lagt frem en proposisjon om tiltak for å skape økt aktivitet i økonomien, der kommunesektoren tilføres ytterligere 5,7 milliarder kroner, hvorav 2,5 milliarder er satt av til en vedlikeholdspakke til kommunene.
Samlet sett er det derfor lite som tyder på at det vil være behov for å kutte i tjenestetilbudet i kommunesektoren nå. Jeg har hatt en rekke møter med enkeltkommuner og med KS de siste ukene. Hvis de nye anslagene fra revidert nasjonalbudsjett legges til grunn, er det mitt inntrykk at det er godt samsvar mellom de merutgifter og mindreinntekter kommunene har beregnet som følge av virusutbruddet, og den kompensasjonen regjeringen har stilt opp med. Oslos reviderte budsjett bekrefter dette bildet. I mine møter med blant annet Bergen og Tromsø bekreftes det samme bildet.
Jeg har understreket overfor KS at det er viktig at kommunene legger til grunn den samme aktiviteten som de gjorde i sine årsbudsjetter når de nå skal revidere sine budsjetter. Det kan imidlertid være andre grunner enn virusutbruddet som medfører endringer i investerings- og driftsbudsjetter, som kommunene naturligvis må ta høyde for. Oslo beregner for eksempel betydelig reduserte inntekter fra kraftselskapet de eier, som en følge av lav kraftpris og den mest snørike vinteren siden 1958.
Jeg viser avslutningsvis til anmodningsvedtak nr. 414 (2019–2020) av 19. mars 2020, hvor Stortinget ber regjeringen om å kompensere kommunene og fylkeskommunene for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett. Regjeringen vil følge opp dette anmodningsvedtaket.