Skriftlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1703 (2019-2020)
Innlevert: 22.05.2020
Sendt: 22.05.2020
Besvart: 25.05.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Har statsråden oversikt over kapasiteten til å oppskalere antallet studieplasser i fagskolesektoren?

Begrunnelse

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått 1000 nye fagskoleplasser, og nå diskuteres det om det skal oppskaleres ytterligere.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: I følge SSB var det høsten 2019 17 882 studenter i fagskoleutdanning ie. Dette er nær 1 600 flere studenter enn året før og 3 100 flere enn i 2016.

I år gjennomføres for første gang søking til høyere yrkesfaglig utdanning gjennom Samordna Opptak (SO). SO publiserte følgende tall i april for 2020:



- Det er i år registrert 9432 søkere.

- Det er i år utlyst 9704 studieplasser.

- Det er i år 1 søker per studieplass.

- Det utlyses i år 353 studier gjennom Samordna opptak.

- Det er i år 30 fagskoler som tar del i samordnede opptaket.



Søkningen gjennom SO omfatter litt over halvparten av det totale antall studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning. Når det gjelder søkningen til de private fagskolene som ikke har lagt søkningen inn i SO, så har departementet ingen samlet oversikt per i dag.

Tallene fra SO tyder på at virkninger av koronakrisen i form av kraftig vekst i antall permitterte og/eller oppsagte, ikke har påvirket søkningen nevneverdig. Dette kan ha sammenheng med at søknadsfristen var forholdsvis tidlig, og at en del innen 15.april var usikre på framtidsutsiktene og dermed ikke valgte å søke høyere yrkesfaglig utdanning innen fristen. Departementet er i løpende kontakt med SO for å følge med på utviklingen i supplerende opptak i løpet av våren.

Departementet har vært opptatt av å vurdere muligheter for å skalere opp antall studieplasser fra høsten av for å møte de endrede behovene i arbeidslivet som følge av koronakrisen. Vi har blant annet bedt om vurderinger fra Nasjonal fagskoleråd som representerer både offentlige og private fagskoler. Departementet mottok 14.april brev fra Rådet med deres vurderinger av mulig økt kapasitet i 2020.

Rådet skriver i sitt svar at de samlet sett anslår at sektoren har kapasitet til å oppskalere og øke studiepoengproduksjonen med omtrent 20 prosent fra høsten 2020, gitt at økonomiske og administrative betingelser gir tilstrekkelig fleksibilitet til å svare på etterspørselen der den kommer. Bransjeprogrammene for industrien, byggenæringen og helsesektoren har utarbeidet kortere moduler som er tilpasset til næringene, som har potensiale til å oppskaleres, bygges ut og spres til flere regioner. Tilbakemeldingene fra dagens program er at korte og relevante fagskolemoduler, utviklet av og for næringene er en effektiv måte å øke omstillingsevnen både for den enkelte og for bedriften. Programmet har gjennomført undervisning i moduler fra 2,5 til 10 studentpoeng en rekke steder i landet.

Rådet skriver videre at å gi midler for å oppskalere, gjenbruke og spre eksisterende studietilbud og kurspakker blir sentral, blant annet gjennom tilpasning av tilbudene slik at de kan distribueres digitalt. Midler til drift av disse tilbudene gjennom en økning i tildelte studieplasser er også helt avgjørende.

Kapasitetsøkningen fordeler seg 50/50 mellom offentlig og privat sektor. Det er viktig å merke seg at det her er snakk om individuelle studenter. Fordelt på korte kurs og moduler vil dette tilsvare et lavere antall studieplasser. En studieplass tilsvarer 60 studiepoeng per år. Fordelt på moduler på for eksempel 10 studiepoeng vil en studieplass kunne omfatte 6 studenter.

Vi må regne med at det er på de kortere modulene og på kurs at kapasitetsøkningen er størst, og at kapasiteten regnet i studieplasser derfor er betydelig lavere enn antall studenter som kan tas inn. Rådet har gitt innspill til oss at dersom vi regner med et snitt på 10 produserte studiepoeng per student hos disse ekstra 10.000 studentene tilsvarer dette i overkant av 1.600 studieplasser til høsten.

Samlet er min oppfatning at vurderingene fra fagskolerådet er relativt realistiske, selv om det er særlig to usikkerhetsforhold vil vi peke på. For det første viser tallene fra SO at det kan være utfordrende å få tilstrekkelig søkere til en økning på 1.600 studieplasser fra høsten 2020. Det må da også påpekes at SO-tallene gjelder for litt over halvparten av fagskoletilbudet målt i studenter, og at det er avgrenset til fulle studier og ikke for eksempel kortere moduler og bransjeprogram.

For det andre er det noe usikkerhet knyttet til hvor raskt og hvor omfattende fagskolesektoren er i stand til å få opp kapasiteten. Dette gjelder særlig for studier som krever mye ressurser til lokaler, utstyr og maskiner, og eventuelt mulighetene til å rekruttere kompetente lærere på så kort varsel. Det er samtidig mulig å se for seg at studieplassene i første omgang vil omfatte kortere kurs og moduler, som senere kan inngå i fulle fagskolestudier fra 2021 og senere.