Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1705 (2019-2020)
Innlevert: 22.05.2020
Sendt: 22.05.2020
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 02.06.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Det planlegges mudring i munningen av Tanaelva. Inngrepet vil skje i Tanamunningen naturreservat, i Norges største og mest urørte elvedelta. Området er på Ramsarkonvensjonens liste over våtmarksområder av internasjonal betydning og har svært stor betydning for fugl, fisk og sjøpattedyr. Tanaelva, med sideelver er Norges viktigste lakseelv med over 30 genetisk unike bestander og 1200 km lakseførende elv. I gode år har 50 % av all elvefanget laks i Norge blitt tatt her.
Vil statsråden stanse mudringen?

Begrunnelse

Svært mange av Norges våtmarksområder er allerede bygget ned. Tanamunnungens delta er unikt, ikke bare i kraft av sin størrelse og urørte preg, men også fordi deltaet er svært viktig for fisk, fugl og sjøpattedyr. Et mudringsprosjekt vil potensielt kan gi alvorlige konsekvenser på flere områder. I denne begrunnelsen er det bare plass til å beskrive noen få av disse momentene.
I konsekvensutredningen “utbedring av farleden til Leirpollen i Tana kommune.” utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra Kystverket i 2019 beskrives det hvordan man må velge mellom å utføre mudringsarbeidet på vinterstid eller sommerstid. Hvis arbeidet utføres vinterstid kan dette gi store negative konsekvenser nøkkelarten sil. Rapporten sier blant annet at:

"I tillegg til den direkte påvirkningen på silen i selve mudringsområdet vil en ukjent andel av silbestanden kunne bli påvirket som følge av nedslamming, endret næringstilgang, endret predasjonstrykk m.m. Hvordan dette tapet vil fordeler seg på de genetisk distinkte delbestandene er ikke kjent. Siden sil er en nøkkelart i et økosystem av internasjonal betydning (stor verdi), representerer dette en potensiell stor negativ konsekvens."

Alternativet er å utføre rapporten i sommerhalvåret når innsiget av laks til Tanaelva foregår. I konsekvensutredningen står det blant annet at:

"Innsiget av laks i Tanafjorden skjer på sommerstid, og de øvrige laksefiskene (sjøørret, sjørøye og sik) lever hele livet i fjorden og i de innerste pollene. Laksefiskene kan derfor bli negativt påvirket i noe ulik grad fra anleggsvirksomheten i form av redusert næringsinntak, forsinket oppvandring til gyteelvene og noe redusert fordeling av gytefisk i de øvre elveavsnittene. De stedegne artene er mer utsatt enn laks, som følge av at de benytter vannmassene i tiltaksområde til næringssøk, overvintring og til å søke optimale miljøer i forhold til f.eks. salinitet. Disse påvirkningene kan medføre økt fangsttrykk før oppvandring til elv og redusert naturlig rekruttering."

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Spørsmål nr. 1705 er stilt til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, men oversendt meg som rette statsråd.
Tiltaket i innseilingen til Leirpollen er et kompensasjonstiltak som følge av endringer av regelverket for regional støtte, og oppheving av differensiert arbeidsgiveravgift. Kystverket fikk første bevilgning til dette tiltaket i 2015 gjennom Prop. 1. S (2014-2015).
For å øke fremkommeligheten og redusere risiko for grunnstøtinger og påfølgende negative miljøeffekter på sårbar natur, planlegger Kystverket å utbedre farleden gjennom Lavvonjargsundet inn til Leirpollen. Utbedringen vil også legge til rette for mer effektiv og miljøvennlig transport av kvartsitt. Tiltaket består i å mudre ca. 400.000 mᶟ løsmasse for å sikre dybde på 9 meter i varierende bredde. Videre skal 9 stk. navigasjonsinstallasjoner etableres. Massene skal deponeres i sjødeponi utenfor Stangnes.
Det anslås en prissatt netto nytte på mellom 146 og 363 mill. kroner. Spennet skyldes usikkerhet i hvor fort transportnæringen skifter ut dagens gamle og mindre fartøy med nye fartøy, lik de største fartøyene som trafikkerer der i dag.
Da vernet av Tanamunningen ble vedtatt i 1991 ble det gitt unntak i vernebestemmelsene for nødvendig mudring inn til Giemašnjárga, der kvartsittbruddet ligger.
Kystverket søkte i 2019 Fylkesmannen om tillatelse etter forurensingsloven til mudring og deponering. Denne søknaden har nå nylig vært på høring. Alle innspill behandles og svares ut overfor Fylkesmannen. Kystverket har også søkt om dispensasjon etter naturmangfoldslovens §48 for etablering av sjømerker, da disse ikke eksplisitt er nevnt i unntaket i vernebestemmelsene. Begge søknadene er fortsatt til behandling hos Fylkesmannen, og vedtak vil ikke foreligge før etter godkjent detaljregulering.
Kystverket har inngått avtale med Tana kommune om planarbeidet, der Kystverket foretar alt planarbeid fram til vedtak av reguleringsplan. Forslag til detaljreguleringsplan for farleden og deponiområdet legges i juni ut på offentlig høring. I tråd med ESPOO-konvensjonen høres denne også på finsk side i samråd med det finske miljøministeriet. Plandokumentene og rapporter er oversatt til finsk og nordsamisk. Det er forventet at Tana kommune vil behandle planverket i september/oktober 2020.
Tiltaket ligger i Lavvonjargsundet, ca. 2 km til side for hovedløpet til Tanaelva. Tanamunningen naturreservat ble RAMSAR-område i 2002, og er også et IBA-område (Important Bird Area). Tanafjorden er en nasjonal laksefjord. Konsekvensutredningen (KU) har beskrevet det kompliserte og omfattende økosystemet og naturmangfoldet i naturreservatet og tiltaksområdet. Mulige konsekvenser og forslag til avbøtende tiltak er beskrevet. KU er basert på fagrapporter for sil og laksefisk. Silen er kartlagt over flere år, som nøkkelart i økosystemet. De enkelte artene i tiltaksområdet har ulik sårbarhet til ulik tid på året. Utfordringen er å finne beste tidspunkt på året for gjennomføring. KU tilråder å gjennomføre mudringen i mai, juni og juli. Kunnskapen og tilrådingene er hensyntatt i søknader og detaljregulering.
Kystverkets prosess er basert på omfattende innhenting av kunnskap i området. I tillegg utarbeides det en plan som beskriver miljøoppfølging og undersøkelser under og etter gjennomføring. Kystverket har lagt fram et faglig beslutningsgrunnlag for Fylkesmannen gjennom ulike utredninger og gjennom dialog.
Fylkesmannen vil vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok, og om det kan gis tillatelse til å gjennomføre tiltaket.
Det samme faglige beslutningsgrunnlaget ligger til grunn for høring av reguleringsplanforslaget og den kommende behandlingen i Tana kommune.
Jeg legger til grunn at Kystverket vil forholde seg til de føringer og vilkår som framkommer i disse kommende vedtakene.