Une Bastholm (MDG): Det planlegges mudring i munningen av Tanaelva. Inngrepet vil skje i Tanamunningen naturreservat, i Norges største og mest urørte elvedelta. Området er på Ramsarkonvensjonens liste over våtmarksområder av internasjonal betydning og har svært stor betydning for fugl, fisk og sjøpattedyr. Tanaelva, med sideelver er Norges viktigste lakseelv med over 30 genetisk unike bestander og 1200 km lakseførende elv. I gode år har 50 % av all elvefanget laks i Norge blitt tatt her.
Vil statsråden stanse mudringen?
Begrunnelse
Svært mange av Norges våtmarksområder er allerede bygget ned. Tanamunnungens delta er unikt, ikke bare i kraft av sin størrelse og urørte preg, men også fordi deltaet er svært viktig for fisk, fugl og sjøpattedyr. Et mudringsprosjekt vil potensielt kan gi alvorlige konsekvenser på flere områder. I denne begrunnelsen er det bare plass til å beskrive noen få av disse momentene.
I konsekvensutredningen “utbedring av farleden til Leirpollen i Tana kommune.” utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra Kystverket i 2019 beskrives det hvordan man må velge mellom å utføre mudringsarbeidet på vinterstid eller sommerstid. Hvis arbeidet utføres vinterstid kan dette gi store negative konsekvenser nøkkelarten sil. Rapporten sier blant annet at:
"I tillegg til den direkte påvirkningen på silen i selve mudringsområdet vil en ukjent andel av silbestanden kunne bli påvirket som følge av nedslamming, endret næringstilgang, endret predasjonstrykk m.m. Hvordan dette tapet vil fordeler seg på de genetisk distinkte delbestandene er ikke kjent. Siden sil er en nøkkelart i et økosystem av internasjonal betydning (stor verdi), representerer dette en potensiell stor negativ konsekvens."
Alternativet er å utføre rapporten i sommerhalvåret når innsiget av laks til Tanaelva foregår. I konsekvensutredningen står det blant annet at:
"Innsiget av laks i Tanafjorden skjer på sommerstid, og de øvrige laksefiskene (sjøørret, sjørøye og sik) lever hele livet i fjorden og i de innerste pollene. Laksefiskene kan derfor bli negativt påvirket i noe ulik grad fra anleggsvirksomheten i form av redusert næringsinntak, forsinket oppvandring til gyteelvene og noe redusert fordeling av gytefisk i de øvre elveavsnittene. De stedegne artene er mer utsatt enn laks, som følge av at de benytter vannmassene i tiltaksområde til næringssøk, overvintring og til å søke optimale miljøer i forhold til f.eks. salinitet. Disse påvirkningene kan medføre økt fangsttrykk før oppvandring til elv og redusert naturlig rekruttering."