Begrunnelse

Vi er ennå i en tidlig fase av koronaviruspandemien. Den eneste varige utveien av krisen er en effektiv vaksine. Det er anslått at det kan gå 12 til 18 måneder før en vaksine blir tilgjengelig, men man kan ikke utelukke at det går vesentlig lengre tid. Selv om spesialisthelsetjenesten de siste ukene har begynt å vende tilbake til en mer normal situasjon, har det oppstått et stort etterslep av planlagte behandlinger som ble satt på vent da det ble nødvendig å bygge opp beredskap og kapasitet for å behandle pasienter med koronavirussykdom. Så lenge det ikke finnes en vaksine, vil det dessuten være en overhengende fare at det kommer nye smittetopper.
Det er dermed grunn til å regne med at unntakssituasjonen kan bli langvarig. Ansatte i helsetjenesten har allerede opplevd høy arbeidsbelastning i den innledende fasen av pandemien. Arbeidsgiverorganisasjonene for henholdsvis kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten har inngått avtaler med helseprofesjonene som gir arbeidstakerne utvidede fullmakter over de ansattes arbeidstid.
I denne situasjonen har ansatte i alle helseprofesjonene strukket seg langt. Norsk sykepleierforbund utførte en medlemsundersøkelse under den innledende bølgen av virusutbruddet. Her er hovedkonklusjonene at forbundets medlemmer uttrykker sterk vilje til å stille opp under krisen, men at de også opplever et veldig høyt arbeidspress og manglende kompensasjon for innsatsen. Ifølge undersøkelsen er det dessuten flere som gir uttrykk for at de ikke ønsker å fortsette i yrket når krisen er over, på grunn av høy arbeidsbelastning og lav kompensasjon.
Samtidig viser foreløpige data fra forskere ved Universitetet i Oslo og Modum Bad at rundt en fjerdedel av dem som jobber med koronaviruspasienter får symptomer på posttraumatisk stresslidelse.
Spørsmålsstilleren konstaterer at de ansatte i helsetjenesten er den viktigste ressursen når man står i en alvorlig helsekrise. Da er det avgjørende at arbeidsvilkårene i tjenesten er såpass gode at vi klarer å holde på denne ressursen.