Kjersti Toppe (Sp): Flertallet i helse- og omsorgskomiteen foreslår å tilby tidlig ultralyd til alle gravide, samt non-invasiv prenatal test til en bredt definert gruppe gravide.
Kan statsråden anslå hvor mye det vil koste spesialisthelsetjenesten å tilby disse undersøkelsene – målt både i ansattes arbeidstid og kostnader ved selve undersøkelsene – samt hvilke prioriteringsutfordringer dette kan medføre?
Begrunnelse
I helse- og omsorgskomiteens innstilling til prop. 34 L «Endringer i bioteknologiloven mv.» (Innst. 296 L (2019-2020)) går et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti inn for flere endringer i den offentlige svangerskapsomsorgen. Blant annet foreslår de at tidlig ultralyd skal tilbys alle gravide kvinner, og at non-invasiv prenatal test (NIPT) skal tilbys alle som har krav på fosterdiagnostikk, samt alle som har «funn» på den tidlige ultralydundersøkelsen. NIPT brukes til å avdekke kromosomavvik hos fosteret, deriblant Downs syndrom.
Spørsmålsstilleren viser til at Stortinget har sluttet seg til prioriteringskriteriene som ble fremmet i Prioriteringsmeldingen (Meld. St. 34 (2015-2016)). Det innebærer at man kun skal innføre nye metoder i spesialisthelsetjenesten dersom kostnaden kan forsvares av forventet helsegevinst og/eller sykdommens alvorlighet.
Spørsmålsstilleren er bekymret for at undersøkelsene som foreslås innført av flertallet i komiteen kan være svært kostnadskrevende. Det er dermed en betydelig fare for at de innføres selv om de ikke oppfyller prioriteringskriteriene. Statsråden bes derfor anslå hvor mye hver av de to undersøkelsene vil koste spesialisthelsetjenesten, dersom de innføres slik komitéflertallet legger til grunn. Statsråden bes dessuten gjøre rede for hvilke konsekvenser det kan få dersom undersøkelsene innføres på tross av at de ikke oppfyller prioriteringskriteriene.