Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1722 (2019-2020)
Innlevert: 25.05.2020
Sendt: 26.05.2020
Besvart: 03.06.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hvordan vil statsråden sikre at skolene får de pengene de trenger til å drive skolene forsvarlig, jf. at alle barn har krav på et likeverdig opplæringstilbud, når regjeringen i vårens reviderte statsbudsjett ikke tar høyde for dette?

Begrunnelse

I Dagbladet 21. mai d.å. gir kunnskapsministeren grønt lys til kommunene og nærmest oppfordrer dem til å bare leie lokaler, hvis de har kapasitetsproblemer til å ta imot elevene på skolene. I tillegg bekreftet ministeren dette kunnskapsministeren i stortingets muntlige spørretime forrige onsdag. "Regjeringen skal dekke disse ekstrakostnadene". Dette er kjempebra signaler ut til landets kommuner som jo har stått i en svært vanskelig situasjon og har måttet lagt til rette for stykkevis og delt undervisning. Og for oss i SV er det ingenting vi heller vil enn at kommunene skal sikre at alle barn får muligheten til å gå på skolen hver eneste dag og at de får et likeverdig opplæringstilbud.
Men ingen har så langt sett pengene ministeren forrige uke lovet kommunene, verken i revidert eller gjennom en krisepakke for barn og unge. SV har etterlyst satsninger for at kommunene skulle få de pengene de trenger for å drive en god skole, men så langt er det ingen som har sett noe til disse pengene, vi har altså bare hørt om dem. Vil regjeringen og statsråd Melby egentlig ta fram gullkortet da.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Det er viktig at barn og unge får være tilstede på skolen. Lek, læring og utvikling skjer best i et fysisk og sosial fellesskap. Derfor er jeg glad for at skolene har åpnet igjen for alle elever.
Hele landet står i en krevende situasjon. Kommunene og fylkeskommunene gjør en imponerende jobb, og vi må regne med at kommunenes utgifter til å drive skole innenfor smittevernreglene vil øke. I skolen kan smitteverntiltakene for eksempel ha medført behov for å leie ekstra lokaler, ekstra skyss, hyppigere renhold eller andre tiltak. Vi hører at situasjonen allerede påvirker økonomien i noen kommuner, mens andre kommuner først vil merke konsekvensene etter hvert. Det er også sannsynlig at noen kommuner blir hardere rammet enn andre. Dette tar regjeringen på alvor.
Kommunene og fylkeskommunene som har økte utgifter for å ivareta nødvendig smittevern i skolene, vil få kompensasjon fra staten for disse merutgiftene. Dette har regjeringen vært helt tydelig på. Så langt har regjeringen lagt fram flere ekstraordinære budsjettforslag knyttet til virusutbruddet, og senest i Prop.127 S (2019–2020) som ble fremmet fredag 29. mai. Samlet innebærer tiltakene som allerede er vedtatt og som foreslås i revidert nasjonalbudsjett at kommuneøkonomien styrkes med om lag 10,8 mrd. kroner. I den nye tiltakspakken foreslår regjeringen å bevilge ytterligere 5,7 milliarder kroner til tiltak i kommunesektoren, herunder 400 millioner kroner ekstra i skjønnstilskudd til kommunene, som skal dekke utgifter til smittevern. Fylkesmennene får ansvar for å fordele pengene videre til kommuner som har hatt spesielt store utgifter til smittevern i omsorgstjenesten, barnehagene eller skolene.

Stortinget har vedtatt at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter. Regjeringen har derfor satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer og fra KS, som skal vurdere hvordan koronakrisen påvirker kommuneøkonomien. Arbeidsgruppen skal systematisk gå gjennom hvilke typer utgifter og inntekter som blir påvirket av utbruddet av koronaviruset, og den skal gi et anslag på hvor mye de ulike typene utgifter og inntekter utgjør. Arbeidsgruppen vil dermed gi oss et viktig grunnlag for beregningen av den totale kompensasjonen for kommunesektoren. Staten og kommunesektoren vil også få en mer felles forståelse for hvilke økonomiske konsekvenser koronautbruddet har hatt for kommunene og fylkeskommunene. Vi vil vi komme tilbake til den samlede kompensasjonen til kommunesektoren i de ordinære budsjettrundene, og eventuelt også gjennom andre krisepakker.
Jeg vil videre vise til at vi nå har oppdatert smittevernveilederne for skole og barnehage og lagt frem et helt nytt system med rødt, gult og grønt nivå som skal avgjøre hvilke smitteverntiltak som gjelder i barnehage og skole. Grønt nivå innebærer vanlig organisering, via gult nivå med moderate tiltak, til rødt nivå med mer omfattende tiltak. Det er helsemyndighetene som avgjør om nivået skal skifte, ikke skolene selv.
Strenge smitteverntiltak gjør det krevende å gi et fullverdig tilbud til barn og unge, og derfor kan vi ikke ha strengere tiltak enn nødvendig. I dag praktiserer barnehagene og skolene røde tiltak, men lite smittespredning gjør det forsvarlig at en hel avdeling i barnehagen og en hel skoleklasse kan være én kohort, slik at skolene fra og med 2. juni kan nedjustere til tiltakene på gult nivå.
Disse nye retningslinjene for skolene vil bidra til å gjøre det praktiske arbeidet i skolene noe enklere i tiden fremover. Så lenge smitten ikke øker, vil det dermed også kunne føre til at behovet for og utgiftene til ekstra tilrettelegging blir mindre. Barn og unge vil få en mer normal hverdag, og de ansatte på skolene får mer forutsigbare arbeidsdager slik at de kan planlegge og gi et best mulig tilbud. Dette gir også viktige signaler om hvordan skolehverdagen blir til høsten.