Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1725 (2019-2020)
Innlevert: 26.05.2020
Sendt: 26.05.2020
Besvart: 03.06.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Hvilken vurdering har Investinor AS formidlet til departementet om hvilken tilgang selskapet har på gode prosjekter for å tilføre innovative vekstselskaper kapital, og hvordan vurderer selskapet potensialet for å realisere disse investeringene innenfor dagens rammer og mandater?

Begrunnelse

I svar på spørsmål 1621 gir næringsministeren en orientering som er lite tilfredsstillende. Departementet «anser rammene og mandatene for tilfredsstillende». Dette er en vurdering som på ingen måte deles av et nært samlet norsk innovasjonsmiljø. Det har kommet klare innspill fra disse miljøene om økte rammer og mer fleksible mandater for Investinor, tilpasset den reduserte kapitaltilgang som i særlig grad nå rammer gründer- og vekstselskaper. Investinors rolle vil være viktig for å sikre tilgang på kapital, inkludert mobilisere privat kapital, også etter krisen.
På denne bakgrunn ba undertegnede om en oversikt over hvilken tilgang Investinor har på gode prosjekter, og i hvilken grad disse lar seg realisere innenfor dagens rammer og mandat. Et enstemmig storting har også signalisert et ønske om å vurdere forsterket kapitaltilgang til innovative vekstselskaper gjennom rammer og mandater for Investinor. Det gjelder ikke minst det viktige og kompetansebyggende direktemandatet som statsråden ikke berører i sitt svar.
Mitt ønske er å få et fakta- og vurderingsgrunnlag basert på hvordan Investinor ser på dette spørsmål, uten tildekkende filtrering eller «sensur» fra departementets side. Jeg legger til grunn at det er Investinor sin ledelse og styre som vurderer hva som er «forretningssensitiv» informasjon, uten at dette overstyres av departementet.
På denne bakgrunn bes departementet innhente den etterspurte informasjon og vurdering fra Investinor.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: I mitt svar av 22. mai viste jeg til at departementet anser rammene og mandatene som hensiktsmessige, jf. spørsmål nr. 1621: "Hvilken tilgang har Investinor AS på gode prosjekter, for å tilføre innovative vekstselskaper kapital slik at de kan komme gjennom krisen, og kan investeringene realiseres innenfor dagens rammer og mandater?" Svaret mitt tok utgangspunkt i den informasjonen som er tilgjengelig om situasjonen for bedrifter i tidlig fase, herunder innspill fra Investinor. I mine vurderinger har jeg også lagt vekt på at regjeringen har tatt initiativ til en rekke tiltak som involverer blant annet Investinor, Nysnø Klimainvesteringer, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova. Regjeringen la også frem en rekke tiltak i Prop. S 127 (2019-2020) 29. mai i år.
Departementet har hatt løpende kontakt med Investinor de siste månedene i forbindelse med implementering av nytt mandat for fonds- og matchinginvesteringer og i arbeidet med håndtering av covid-19-situasjonen.
Investinor har i sine innspill tatt til orde for mer penger til både det nye fonds- og matchingmandatet og til det eksisterende direkteinvesteringsmandatet. Videre har selskapet foreslått å myke opp kravene til privat deltakelse, som i dag er minimum 51 prosent. Det er strengere enn kravet statsstøtteregelverket setter.
Investinor har også formidlet status for arbeidet med fonds- og matchingmandatet, hvor det ifølge Investinor er betydelig positiv interesse fra investorer og selskaper som søker (med-) investeringer. Per medio mai hadde Investinor foretatt foreløpige allokeringer tilsvarende en fjerdedel av bevilgningen til dette mandatet og så positivt på mulighetene for å kunne investere resten av kapitalen. Investinor har videre oppgitt at selskapet har dialog med 31 presåkornfondsmiljøer og fått presentert konkrete planer for 15 av disse, mens de øvrige ønsker å komme tilbake med presentasjon når strategi og struktur er på plass.
Innenfor direkteinvesteringsmandatet har Investinor formidlet at selskapet i hovedsak jobber med å følge opp dagens portefølje (inkl. oppfølgingsinvesteringer), og at det ikke er midler til å etablere nye eierskap (nyinvesteringer).
Oppsummert opplever altså selskapet at det er god etterspørsel etter investeringer fra Investinor innenfor dagens rammer og innretning. Hvilke av investeringsmulighetene som av Investinor og andre investorer vil antas å gi god lønnsomhet og avkastning vil vise seg etter hvert. Det er også krevende å angi konkrete tall for interessen i markedet eller potensialet for lønnsomme investeringer under tenkte mandater med andre rammer. Som uttrykt i svaret på spørsmål nr. 1621 har departementet ingen liste med verken selskapene som tar kontakt med Investinor eller mulighetene Investinor aktivt vurderer. Etter markedspraksis er denne informasjonen forretningssensitiv.
Når det gjelder innspillet om mer kapital til direkteinvesteringsmandatet, viser jeg til at dette mandatet er foreslått avviklet, men også skal tas opp til ny vurdering i forbindelse med virkemiddelgjennomgangen. Jeg mener det vil være uheldig om man la føringer for denne vurderingen ved å tilføre mer penger nå. Jeg vil imidlertid understreke at det nye mandatet etter regjeringens vurdering er et godt virkemiddel og at vi derfor har prioritert dette mandatet i forbindelse med tiltakspakkene. Dette er i tråd med anbefalingene fra Kapitaltilgangsutvalget, som for øvrig selv foreslo at dette mandatet skulle ha om lag 1 mrd. kroner i investeringskapital. Det er for øvrig verdt å merke seg at de fleste nyinvesteringene innenfor direkteinvesteringsmandatet de senere år, er gjort gjennom matching med private investorer, og dermed har klare likhetstrekk med investeringer som det nye fonds- og matchingmandatet åpner for.
Når det gjelder innspillet om å myke opp kravene til privat deltakelse, så viser jeg til at det nye mandatet skal bidra til å bygge opp private miljøer med kompetanse og kapital. Å lempe på kravet om privat deltakelse kan svekke elementet av kvalitetssikring. Dersom Investinor skulle tatt større andeler av investeringene, ville det også kunne undergrave målet om å utvikle det private markedet for tidligfaseinvesteringer.
Regjeringen vil følge situasjonen for vekstselskap tett fremover, og departementet har omfattende dialog med private og offentlige aktører i dette markedet. Det bør tolkes med en viss varsomhet at Investinor opplever god tilgang på prosjekter og stor interesse for samarbeid. Denne type investeringer krever erfaring og kompetanse, og innebærer betydelig risiko for tap. Erfaringsmessig vurderes bare en mindre andel av investeringsmulighetene som tilstrekkelig lønnsomme. Det vil videre ta noe tid for Investinor å gjennomføre investeringer iht. de nye mandatene. Dette taler for at man nå bør avvente utviklingen noe. Jeg viser her også til anmodningsvedtak 492 den 7. april 2020. På oppdrag fra departementet samarbeider nå Innovasjon Norge med Samfunnsøkonomisk analyse for å fremskaffe oppdaterte data om hvordan de ulike tiltakene for å dempe de økonomiske virkningene av virusutbruddet treffer næringslivet. Eventuelle endringer for Investinor og andre virkemidler vil bli vurdert i lys av utviklingen i næringslivet og erfaringene med de etablerte ordningene og tiltakene.