Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:1727 (2019-2020)
Innlevert: 26.05.2020
Sendt: 26.05.2020
Besvart: 02.06.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Hvordan kan fiskeriforvaltningen tillate at dem som gratis har fått tillatelser til å fange leppefisk – på vegne av det norske folk, som eier norsk fiske i felleskap – kan selge slike «fritak fra forbud» for millioner av kroner, og putte pengene i egen lomme. og hvordan har statsråden tenkt å innkreve pengene slik at de kan bli tilbakebetalt til de rettmessige eiere, dvs., kystfolket?

Begrunnelse

Jussen er klar.
For det første: Tillatelser til fiske – dvs. fritak fra forbud – kan ikke overdras eller overføres. Dette har selvsagt sammenheng med at kvoter er ikke annet enn et tilsagn om adgang til fremtidig høsting av ressurser – avgrenset til kun ett år, og hvor det til og med er bestemt at kvoter kan inndras dersom ressurssituasjonen krever det. Høstingsretten er eid av det norske folk i fellesskap.
For det annet: På tross av klare regler om ikke-omsettelighet for kvoter og konsesjoner fortsetter fiskeristatsråden å ignorere klare brudd på norsk fiskerirett. Dette må det nå bli satt en stopper for. Det har foregått omsetning i stor stil – for et beløp av ca. 289 mill. kr. Dette er penger som tilhører kystfolket og ikke kvotebaronene. Nå må statsråden sørge for at pengene blir ført tilbake til sine rettmessige eiere.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Fisket etter leppefisk ble adgangsbegrenset i 2018. Dette ble gjort ved å foreta en såkalt lukking av fiskeriet. Dette ble gjort for å få kontroll på ressursuttaket og for å sikre lønnsomheten til dem som fortsatt har adgang til å delta i fisket etter lukkingen.
Det er samme grad av omsettelighet i fisket etter leppefisk som i andre lukkede fiskerier. Med lukkede fiskerier sikter jeg i denne sammenheng til lukkede fiskerier i tradisjonell forstand, dvs. tidligere uregulerte fiskerier hvor deltakelsen senere er begrenset av hensyn til ressursgrunnlaget og lønnsomheten, og hvor mesteparten av kvotegrunnlaget tildeles et begrenset antall fartøy med adgang i en såkalt lukket gruppe, basert på fiskeriaktivitet i en kvalifiseringsperiode.
Jeg finner grunn til å påpeke at fiskeriregelverket i relativt lang tid har åpnet for en viss grad av omsettelighet av deltakeradganger og kvoter i lukkede fiskerier. Og det har hele tiden vært slik at myndighetene ikke har lagt seg opp i hvilken pris fartøyeierne – som private parter – avtaler seg imellom. Det er da også aktørene selv som bærer ansvaret dersom etterfølgende regelendringer skulle føre til at en deltakeradgang blir mindre verdt.
Det er likevel slik at det er fiskerimyndighetene som gir tillatelser til den som ønsker å kjøpe, og bare dersom vilkårene for den aktuelle tildelingen er oppfylt. Det at det er inngått en avtale mellom to private parter, innebærer ingen bindinger på myndighetsutøvelser.
Det har vært ansett at en viss grad av omsettelighet i lukkede fiskerier er nødvendig for å gi fartøyeierne nødvendig fleksibilitet i driften av virksomheten. Uten en slik fleksibilitet ville det ha vært vanskelig å utvikle driften videre.
Det var et bredt flertall i Stortinget, inkludert Senterpartiet, som i 2015 valgte å støtte Solberg-regjeringens forslag om å lovfeste en utvidet grad av omsettelighet for deltakeradganger i lukkede fiskerier. I Prop. 88 L (2014-2015) Endringer i deltakerloven (tildeling av spesiell tillatelse og adgang til å delta i fiske) drøftet regjeringen inngående i hvor stor utstrekning konsesjoner og deltakeradganger bør underlegges omsettelighet. Det var bare SV og Miljøpartiet De Grønne som til slutt stemte imot regjeringens forslag.
Jeg kan på denne bakgrunn vanskelig se grunn til at man skulle ha gjort et særskilt unntak for leppefisk i 2018 når et bredt flertall på Stortinget i 2015 ble enige om hvilken grad av omsettelighet som bør gjelde generelt i lukkede fiskerier.