Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1730 (2019-2020)
Innlevert: 26.05.2020
Sendt: 27.05.2020
Besvart: 02.06.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Flere kommuner i Finnmark har et nødnett som ikke fungerer slik det skal.
Vil statsråden sørge for at nødnettet fungerer etter intensjonen og slik en betaler for?

Begrunnelse

Mange kommuner i Finnmark har ikke et nødnett som fungerer etter intensjonen. Like etter at nettet kom på plass, så fungerte det brukbart, men det kan virke som om det var bedre nødnettdekning rett etter at nødnett ble satt i drift, men dekningen ble dårligere etter at testperioden var over. Virker som at basene er nedjustert og går på begrenset effekt for å spare strøm. Dønnesfjord er et lite sted i Finnmark med mye aktivitet, Her har en hatt vedvarende manglende nødnettdekning. Her er det både et stort industriområde som fortsatt er i vekst med etablering av 6 vindmøller. I tillegg har NRS flere oppdrettslokaliteter i Dønnesfjord og Børfjord. Samt at dette området har mange fritidsboliger. Det har vært ulykker i området med alvorlige personskader hvor manglende kommunikasjon gjorde redningsarbeidet ekstra krevende. Det er heller ikke mobildekning i området.
Kautokeino, Alta, Sør-Varanger er også kommuner som har store beredskapsutfordringer på grunn av dårlig nett. Jeg regner med at statsråden sørger for at nødnettet fungerer i hele landet og at nødvendige midler stilles til rådighet, og jeg imøteser en plan for utbedringer av nødnettet som gjør at folk kan føle seg trygge.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Nødnett har generelt god dekning i hele Norge, og er bygget ut i tråd med Stortingets forutsetninger og i samråd med brukerne fra nødetatene. Utbyggingen av Nødnett var landsdekkende i 2015 og dekningsgraden som basestasjonene gir har ikke blitt nedjustert etter at de ble idriftsatt. Det er også generelt god oppetid. Nødnett er robust bygget med doble linjer og større nødstrømkapasitet enn andre nett. I Nødnett er det minimum 8 timer nødstrøm, og en rekke basestasjoner har 20 og 48 timer nødstrøm. Nødnett er bygd med samme design og robusthet i hele landet.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) opplyser at Finnmark var et av fylkene i 2019 med best oppetid i Nødnett, med en oppetid på 99,96 % i snitt. Landssnittet i 2019 var på 99,86 %.
DSB jobber systematisk med tiltak for å bedre robusthet, dekning og sikkerhet i Nødnett og med å optimalisere nettet innenfor eksisterende tekniske rammer. Blant annet vil 18 basestasjoner i Finnmark vil bli oppgradert fra reservestrømkapasitet på 8 timer til 20 timer i løpet av sommeren i samarbeid med flere kraftselskaper.  
Nødnett har også funksjonalitet som kan benyttes i områder uten dekning eller ved utfall av dekning. En spesialterminal med gateway-funksjon kan brukes som et bindeledd mellom Nødnett og Nødnettradioer som er utenfor Nødnetts dekningsområde. DSB har også 7 transportable basestasjoner, utstyrt med satellittkommunikasjon, som kan utplasseres ved langvarig utfall som f.eks. følge av ekstremvær, for å opprettholde tilgjengeligheten i Nødnett.
Selv om Nødnett har god dekning og oppetid er det naturlig at etterhvert som nettet har vært i bruk over en viss tid og man har fått lokal erfaring med dekningen, at det fremkommer ønsker fra brukerne om forbedret dekning. Det er viktig at brukerne fortsetter å melde inn dekningsutfordringer. Direktoratet følger disse sakene opp mot leverandøren og vurderer ev. mulig tiltak innenfor kontrakten. Tilleggskjøp av dekning må vurderes i de ordinære budsjettprosesser og vurderes opp mot andre viktige tiltak på samfunnssikkerhetsfeltet.