Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1743 (2019-2020)
Innlevert: 27.05.2020
Sendt: 28.05.2020
Besvart: 04.06.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at bruken av omvendt voldsalarm øker, slik at færre ofre for vold og trusler må leve et liv i skjul og frykt?

Begrunnelse

På NRK kunne vi den 27. mai 2020 lese at til tross for at både riksadvokaten og flere justisministre har bedt om økt bruk av såkalt «omvendt voldsalarm», har denne bare blitt brukt 26 ganger de siste syv årene.
Ved bruk av omvendt voldsalarm må domfelte gå med en lenke rundt ankelen som sender regelmessige posisjoner til politiet. Den som er dømt til å gå med en slik lenke har videre fått et forbud mot å oppholde seg i visse områder, og hvis domfelte beveger seg inn i forbudssonen, går alarmen hos politiets operasjonssentral. Mens det vanligste hittil har vært at det er den som er truet som har fått det som kalles en trygghetsalarm, innebærer altså bruken av omvendt voldsalarm at det er den som truer, som må ta belastningen. Belastningen flyttes således over fra offeret, til den som truer, og bidrar til å hindre at ofre for trusler må leve i skjul og frykt. Slik flyttes byrden bort fra fornærmede, som i langt større grad kan leve et normalt liv.
Denne typen fotlenke ble mulig å ta i bruk allerede i 2013. Siden da har riksadvokaten og tidligere justisministre oppfordret politi og domstoler til å bruke den omvendte voldsalarmen. Politikamre landet rundt har slike alarmer tilgjengelige, men dessverre ligger mange av dem ubrukte på lager. Dette til tross for at politiet selv sier de har gode erfaringer med bruken av fotlenken, og viser til at den ofte fører til at man får brutt et mønster. Politiet sier at også etter at man har sonet ferdig med lenken, ser man at det ikke blir nye brudd på besøksforbudet.
Det er svært skuffende at omvendt voldsalarm brukes i så liten utstrekning, når vi vet hvilken trygghet den kan gi for dem som lever i skjul og frykt fordi de utsettes for trusler. Særlig skremmende er det å se hvor lite omvendt voldsalarm blir brukt, når dette ses i sammenheng med at vold i nære relasjoner er noe politiet ofte må forholde seg til. Eksempelvis viser politiets 2018-tall 4000 journalførte partnervoldssaker, og tall fra SSB viser at fra 2012 til og med 2018 ble det anmeldt 22.410 tilfeller av mishandling i nære relasjoner.
Myndighetene har plikt til å sørge for at de som er utsatt for vold får beskyttelse, og i mange av disse tilfellene er det nærliggende å anta at omvendt voldsalarm ville kunne være avgjørende for tryggheten til fornærmede.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringens klare mål, er å redusere omfanget av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, vold som i sin ytterste konsekvens kan føre til tap av menneskeliv.
Mange utsatte for vold i nære relasjoner lever med alvorlige trusler. De senere årene er det derfor iverksatt en rekke tiltak for å styrke politiets arbeid med forebygging og bekjempelse av denne kriminaliteten. Kontaktforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) er, som representanten viser til, ett av flere verktøy politiet kan benytte. Ordningen er ikke bare et effektivt virkemiddel som øker sikkerheten til den som er utsettes, men flytter også byrden fra offeret til den som utøver truslene.
Når det gjelder spørsmålet om bruken av omvendt voldsalarm, har jeg fått opplyst fra Politidirektoratet at det pr. 1. april 2020 er lagt ned påstand om bruk i til sammen 50 saker. På samme tidspunkt er 12 personer utstyrt med alarmenhet. Dette er en markant økning bare siden årsskiftet, noe jeg ser som en positiv effekt av den innsatsen Riksadvokaten og Politidirektoratet har gjort for å øke kunnskapen om omvendt voldsalarm.
Tallet kan imidlertid fremdeles synes lavt, og vi har dessverre begrenset kunnskap om årsakene til dette.
En evaluering av hvilke forhold som hemmer og fremmer bruken av omvendt voldsalarm vil imidlertid foreligge i løpet av kort tid. Den er finansiert av departementet, og vil kunne gi oss et godt grunnlag for å vurdere hvordan vi legger opp arbeidet fremover.
I motsetning til besøksforbud som kan ilegges i forebyggende øyemed, idømmes omvendt voldsalarm som et rettighetstap etter straffeloven § 57. Som et mulig tiltak for å øke bruken vurderer vi nå muligheten for å åpne for bruk av omvendt voldsalarm også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Dette vil kunne senke terskelen for bruk og gjøre omvendt voldsalarm lettere tilgjengelig som beskyttelsestiltak.
Avslutningsvis vil jeg nevne at regjeringen nå har under utarbeidelse en egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Handlingsplanen har som målsetting å videreutvikle og konsolidere arbeidet mot vold i nære relasjoner. Planen skal legge til rette for gjennomføringen av helhetlig og samordnet politikk, der viktige komponenter skal være forebygging, bistand og beskyttelse, straffeforfølgning, kunnskap og kompetanse. Planen vil bli lagt frem høsten 2020.