Kari Kjønaas Kjos (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at bruken av omvendt voldsalarm øker, slik at færre ofre for vold og trusler må leve et liv i skjul og frykt?
Begrunnelse
På NRK kunne vi den 27. mai 2020 lese at til tross for at både riksadvokaten og flere justisministre har bedt om økt bruk av såkalt «omvendt voldsalarm», har denne bare blitt brukt 26 ganger de siste syv årene.
Ved bruk av omvendt voldsalarm må domfelte gå med en lenke rundt ankelen som sender regelmessige posisjoner til politiet. Den som er dømt til å gå med en slik lenke har videre fått et forbud mot å oppholde seg i visse områder, og hvis domfelte beveger seg inn i forbudssonen, går alarmen hos politiets operasjonssentral. Mens det vanligste hittil har vært at det er den som er truet som har fått det som kalles en trygghetsalarm, innebærer altså bruken av omvendt voldsalarm at det er den som truer, som må ta belastningen. Belastningen flyttes således over fra offeret, til den som truer, og bidrar til å hindre at ofre for trusler må leve i skjul og frykt. Slik flyttes byrden bort fra fornærmede, som i langt større grad kan leve et normalt liv.
Denne typen fotlenke ble mulig å ta i bruk allerede i 2013. Siden da har riksadvokaten og tidligere justisministre oppfordret politi og domstoler til å bruke den omvendte voldsalarmen. Politikamre landet rundt har slike alarmer tilgjengelige, men dessverre ligger mange av dem ubrukte på lager. Dette til tross for at politiet selv sier de har gode erfaringer med bruken av fotlenken, og viser til at den ofte fører til at man får brutt et mønster. Politiet sier at også etter at man har sonet ferdig med lenken, ser man at det ikke blir nye brudd på besøksforbudet.
Det er svært skuffende at omvendt voldsalarm brukes i så liten utstrekning, når vi vet hvilken trygghet den kan gi for dem som lever i skjul og frykt fordi de utsettes for trusler. Særlig skremmende er det å se hvor lite omvendt voldsalarm blir brukt, når dette ses i sammenheng med at vold i nære relasjoner er noe politiet ofte må forholde seg til. Eksempelvis viser politiets 2018-tall 4000 journalførte partnervoldssaker, og tall fra SSB viser at fra 2012 til og med 2018 ble det anmeldt 22.410 tilfeller av mishandling i nære relasjoner.
Myndighetene har plikt til å sørge for at de som er utsatt for vold får beskyttelse, og i mange av disse tilfellene er det nærliggende å anta at omvendt voldsalarm ville kunne være avgjørende for tryggheten til fornærmede.