Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1768 (2019-2020)
Innlevert: 29.05.2020
Sendt: 29.05.2020
Besvart: 08.06.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Deler statsråden oppfatningen av at det er betydelige problemer knytta til mangelfullt og feil innrettet tilbud til unge med alvorlige rus, kriminalitets- og voldsproblemer, og hvilke initiativ vil han ta for å bidra til å løse dette?

Begrunnelse

Det vises til artikkel i Aftenposten 24.05. der det varsles om forsterkede problemer knyttet til behandlingstilbud for barn og unge med rusproblemer. Mangelfullt og feil innrettede tilbud til unge med tilleggsproblemer som utagerende og voldelig adferd adresseres særskilt. Det hevdes at flere behandlingsinstitusjoner melder om at plasser blir stående ledig, mens barn med alvorlig volds og kriminalitetsproblemer i tillegg til rus blir prioritert innplassert på institusjoner som ikke er egnet for denne målgruppen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Jeg vil først takke representanten for et viktig spørsmål. Selv om barnevernet i stor grad har ivaretatt sine viktigste oppgaver i perioden preget av koronatiltak, har mange opplevd tjenesten som mindre tilgjengelig den siste tiden. Den foreløpig siste kartleggingen av tilstanden i barnevernet viser en positiv utvikling. Allikevel kommer det fortsatt inn færre bekymringsmeldinger enn det normalt gjør på denne tiden av året. Det er også registrert en nedgang i saker som er behandlet i fylkesnemnda og i antall plasseringer i statlig barnevern.
For å komme fram til riktig tiltak for det enkelte barn, er det avgjørende at barnevernstjenesten foretar en helhetlig vurdering av barnets behov før en sak fremmes for fylkesnemnda. Barnevernlovens § 4-24 regulerer adgangen for fylkesnemnda til å beslutte vedtak om plassering i institusjon av barn med alvorlige atferdsvansker, uten barnets samtykke. Grunnvilkåret for å iverksette tiltak er at barnet har vist alvorlige atferdsvansker. Slike vansker må komme til uttrykk ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet, vedvarende misbruk av rusmidler eller ved andre alvorlige forhold. Etter § 4-24 er det et vilkår at institusjonen barnet skal plasseres i, er faglig og materielt i stand til å tilby barnet god hjelp for de aktuelle vanskene. Dette innebærer at fylkesnemnda må foreta en konkret vurdering av tiltak opp mot barnets behov for hjelp.
Når det gjelder institusjoner som mottar barn på grunn av alvorlige atferdsvansker, har Bufetat inndelt institusjonene i målgruppene atferd lav, atferd høy og rus. Grunnlaget for at en ungdom blir plassert i en av disse målgruppene, er kartlegging av risiko ved hjelp av kartleggingsverktøy (som YLS/CMI) og en individuell vurdering som gjøres av psykologer i nasjonalt inntaksteam (NIT). Oslo kommune har en noe annen innretning på sitt institusjonstilbud.
Selv om et barn plasseres i en målgruppe, betyr ikke dette at barnet ikke også kan ha andre store utfordringer. Godkjente og kvalitetssikrede behandlingsinstitusjoner i barnevernet skal kunne håndtere ungdom med sammensatte problemer, der sterke atferds- og rusuttrykk er en del av utfordringsbildet.
Målgruppen for institusjonsopphold har endret seg de siste 10-15 årene. Barn og ungdom som i dag gis et tilbud på barnevernsinstitusjon har generelt større og mer komplekse utfordringer enn tidligere. Institusjonene har i samme periode endret seg fra primært å være omsorgsbaser for barn med behov for plassering utenfor hjemmet, til å ha som formål å tilby spesialiserte endrings- og behandlingsopphold, fortrinnsvis av kort varighet. Dette er endringer som krever et kontinuerlig utviklingsarbeid, både innenfor barnevernet og i samarbeidet mellom barnevernet og tilgrensende tjenester og sektorer.
God omsorg og behandling forutsetter en grundig kartlegging av barns behov, inkludert deres behov for helsehjelp. Bedre helsehjelp til barn i barnevernet har høy prioritet i regjeringen. Som kjent har mitt direktorat i samarbeid med Helsedirektoratet nylig ferdigstilt en utredning om helsekartlegging av barn i barnevernet.
Som statsråd Kjell Ingolf Ropstad understreket i sin redegjørelse for Stortinget om barnevernet, utøver noen barn og ungdommer så alvorlig vold og kriminalitet at de må beskyttes mot seg selv. Iblant må også samfunnet vernes mot dem. Dette er gjerne barn og ungdom som ikke har fått den hjelpen de har hatt behov for i oppveksten. Jo større utfordringene deres har rukket å bli, jo vanskeligere er det å komme i posisjon til å hjelpe. Mange av disse ungdommene har selv vært utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. God hjelp forutsetter felles innsats fra flere instanser.
Ungdom som blir plassert på institusjon på grunn av rus, kriminalitet eller andre alvorlige atferdsvansker, har gjerne sammensatte problemer og trenger hjelp fra flere sektorer. Det er viktig at tiltak i barnevernet gis på grunnlag av barnets behov for omsorg og behandling og ut fra hensynet til det enkelte barns beste.