Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1781 (2019-2020)
Innlevert: 31.05.2020
Sendt: 02.06.2020
Besvart: 09.06.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Gjenvinning av plastemballasje opplever en akutt krise i kjølvannet av Covid-19. Økte transportkostnader, økte sorteringskostnader og ikke minst økte plastmengder gir Plastretur økte kostnader i størrelsesorden 58 millioner kroner så langt i 2020 ifølge Grønt Punkt Norge (GPN). GPN har måttet ta ned sin gjenvinning til 30 % som er en minsteforpliktelse. Dette gjør det veldig vanskelig å nå målet på 50 % retur av plast i 2025.
Hvilke grep vil statsråden ta for å rette opp i denne situasjonen?

Begrunnelse

Gjenvinning av plastemballasje opplever en akutt krise i kjølvannet av Covid-19.
Ifølge Grønt Punkt Norge har Plastretur AS i første halvår 2020 hatt omlag 58 mill. kr i økte kostnader:

- 20 mill. i økt volum: Økt plastfokus førte til økt innsamling i 2019. Da nordmenn ble bedt om å holde seg hjemme pga. korona, økte volumet fra husholdninger ytterligere.
Kostnadene for økt innsamling er beregnet til 20 millioner utover budsjettert økning for 2020.
- 15 mill. i dyrere transport: For 2020 ble det budsjettert med en eurokurs på 10. Blant annet som følge av Korona har denne første halvår vært oppe i over 12. Dette påvirker transportkostnadene.
- 23 mill. i økte gjenvinningskostnader: Plasten sendes til Tyskland for sortering og lav kronekurs påvirker sorterings- og gjenvinningskostnader betydelig. Dette er en av grunnene til at flere anlegg bør etableres i Norge.

Miljøgebyret norske bedrifter betaler for forsvarlig gjenvinning av plastemballasjen er presset til det ytterste med en prisøkning på 152 %. Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge er den desidert største aktøren og materialgjenvinner årlig om lag 30 000 husholdningsplast gjennom sitt retursystem. Returordningen har nå måttet gire ned sin materialgjenvinning til 30 %, som er minsteforpliktelse i Avfallsforskriften kapittel 7. Returselskapet har måttet si opp 8 kommuner/IKS, som mottar innsamlingsstøtte fra dem for på denne måten å gire ned. Dette setter Norges miljømål mange år tilbake og reduserer muligheten for å nå 2025 mål på 50 % materialgjenvinning betydelig. Regjeringen må se på hvordan en slik samfunnsoppgave kan hjelpes. En samfunnsoppgave som, i motsetning til andre ordinære bedrifter, får betydelig økte kostnader desto bedre jobb de gjør.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Det har over fleire år vore ein utfordrande situasjon for gjenvinning av plast. Etter at Kina og fleire andre land stoppa importen av plast til gjenvinning i 2017, endra marknaden for plastavfall seg drastisk. Ein begrensa behandlingskapasitet i Europa vert sett under høgt press, noko som har ført til sterkt auka prisar og dyrare drift for returselskapa. Problema har blitt forsterka no dei siste månadane med låg kronekurs, men skuldast meir underliggande ufordringar i marknaden. Eg er óg klar over utfordringa knytta til den betydelege delen gratispassasjerar som ikkje har meldt seg inn i et returselskap.
I den utfordrande perioden denne våren har Miljødirektoratet fortløpande vurdert kva styresmaktene kan gjere for å sikre at innsamling og handsaming av avfall ikkje stoppar opp, og dei har gjennomført fleire tiltak.
Direktoratet har gjennomført brevtilsyn med dei 102 antatt største produsentar og importørar av plastemballasje som ikkje har vore medlem i godkjent returselskap for å avdekke gratispassasjerar, og følger no opp desse. Direktoratet har vidare gitt reduksjon i kravet til finansielle reservar og òg gitt dispensasjon til å sende utsortert plast til kjemisk gjenvinning og i nokon grad til forbrenning med energiutnytting.
I samband med at krava til materialgjenvinning vil auke, har eg bedd Miljødirektoratet sjå på regelverket for emballasje og føreslå endringar som òg vil få produsentansvaret til å fungere betre. Dette vil eg følgje opp, og eg har òg fått fleire gode innspel frå returselskapa, kommunane og næringslivet. Styresmaktene sitt ansvar er å sikre god regulering, og så ligg ansvaret for at ordninga er finansiell sunn hos næringslivet.
Systemet vi har for innsamling av emballasje er etter mitt syn grunnleggande eit svært godt system, som eg vil vidareutvikle. Dette er ei ordning som næringslivet sjølv har ønska og sjølv har bygd opp. Systemet er lite byråkratisk og har over år har sikra høg materialgjenvinning. Produsentansvaret er ein fornuftig måte å sørge for at vi følger prinsippet om at forureinar betaler og er viktig for å stimulere produsentane til design og produksjon av emballasje som er eigna for materialgjenvinning og sirkulær økonomi.
Gjennom denne ordninga har produsentane, saman med kommunane, bidrege til at vi alle har utvikla gode vanar for sortering av avfall og at dette har blitt heilt naturleg for oss. Krava til materialgjenvinning vil auke dei nærmaste åra, og velfungerande produsentansvarsordningar er heilt naudsynte for at vi når desse måla.