Begrunnelse

Inneværende Haugalandspakke har store utfordringer: Prosjekter for mange milliarder kroner har blitt tatt ut av porteføljen, fordi det i liten grad har vært samsvar mellom inntekter og prosjektkostnader. De to planlagte vegprosjektene på Karmøy, Åkra sør – Veakrossen (omkjøringsveien) og Veakrossen – Helganesvegen, er svært konfliktfylte. Fylkesmannen har kommet med totalt fire innsigelser til begge prosjektene, og Åkra sør – Veakrossen er alene til sin fjerde departementsbehandling.
Det er ikke penger igjen i Haugalandspakkken til de to nevnte prosjektene, som til sammen har en kostnadsramme på minst 2 mrd. kr. Det er ingen tvil om at enkelte politiske krefter på Karmøy jobber for at de to prosjektene skal bli en del av en eventuell ny haugalandspakke etter 2023. Synet på disse to prosjektene er imidlertid delt, både blant befolkningen og politikerne; eksempelvis er 30 % av kommunestyret mot Åkra sør – Veakrossen.
Det er mange negative aspekter ved de nevnte prosjektene. Fylkesmannens innsigelser har vært begrunnet med de statlige retningslinjene for bolig-, areal- og transportplanlegging, samt av hensyn til nasjonale og vesentlig regionale verdier. Det er i det hele tatt problematisk at befolkningens bompenger finansierer kontroversielle prosjekter som så tydelig går på tvers av de statlige retningslinjene, og som er med på å ødelegge nasjonale naturverdier og matjord.
Det som trengs på Karmøy er opprusting av eksisterende veier, med fokus på bedre og tryggere forhold for gående og syklende (f.eks. underganger, overganger, sykkelveier) – i tillegg til å utbedre flaskehalser som pr. i dag medfører begrenset fremkommelighet i rushtiden.
Nye vegtraséer vil på sikt føre til press for etablering av bolig og næringsområder i det som i dag er vist som LNF i kommuneplanen. Karmøy kommune har fra før av et utglidende utbyggingsmønster, og nye veier på helt nye steder vil selvsagt føre til videre fragmentering og utglidende arealbruk – stikk i strid med de statlige planretningslinjene.
Samferdselsdepartementet har et overordnet ansvar for å påse at bompenger brukes i tråd med de statlige retningslinjene for areal- og transportplanlegging. Dette er også relevant med tanke på å bidra til at bompenger, som finansieringsform, har legitimitet i befolkningen.