Svar
Bent Høie: Tiltakene som har blitt gjennomført i Norge for å få kontroll over epidemien har gitt flere ulike helsegevinster og helsetap. Epidemien har også demonstrert betydningen av forskningsbasert kunnskap for å forstå epidemiens utvikling og for utformingen av tiltak. Ingen land har i dag oversikt over totale helsegevinster og helsetap av sin håndtering, men fagmiljø verden rundt har mobilisert for å fremskaffe ny kunnskap på en måte vi aldri tidligere har sett. Det gjelder ikke minst her i Norge, hvor vi allerede har kunnskap om deler av bildet og gode forutsetninger for å få en stadig mer helhetlig oversikt. Universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, sykehus, kommuner, direktorater og andre er alle viktige i denne kollektive innsatsen for mer og bedre kunnskap. Folkehelseinstituttet har en særlig rolle i dette både med sitt samfunnsoppdrag om å produsere, oppsummere og kommunisere slik kunnskap i samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljøer.
Vi vet allerede en god del om konsekvensene av tiltakene som hittil har blitt iverksatt for å håndtere epidemien. Vi er rimelig sikre på at tiltakene samlet bidro til å redusere smittespredningen og at dette har gitt direkte helsegevinster i form av færre dødsfall og mindre sykelighet grunnet covid-19. Vi vet at fram til 5. juni har 883 pasienter vært innlagt på sykehus med covid-19 som hovedårsak, og at det har vært 238 dødsfall knyttet til covid-19. Dette er lavt, sammenlignet med mange andre land. Vi vet også at enkelte grupper, for eksempel eldre, er mer utsatt for alvorlig sykdom enn andre. Folkehelseinstituttets løpende analyser viser videre at generell dødelighet i den norske befolkningen under covid-19-epidemien ikke har vært høyere enn forventet sammenlignet med foregående år. Tilsvarende analyser har vist betydelig overdødelighet i flere andre europeiske land under covid-19 pandemien. Vi vet også at tiltakene sannsynligvis har bidratt til øvrige helsegevinster, blant annet gjennom redusert forekomst av influensa og andre smittsomme sykdommer.
Det er viktig å vurdere helsetap både i og utenfor helsetjenesten, slik representanten fremhever. Helsedirektoratet rapporterer om et betydelig lavere antall pasienter behandlet i spesialisthelsetjenesten i mars 2020 enn i mars 2019. Det er også tegn på færre konsultasjoner i allmennlegetjenesten i samme periode. Foreløpige analyser fra Folkehelseinstituttet viser at døgnbehandlingen i norske sykehus falt med mer enn 30 prosent i midten av mars. Det var reduksjon både i elektiv og akutt døgnbehandling, på henholdsvis 50 og 25 prosent. Holden-utvalget har presentert tidlige beregninger om hvordan redusert behandlingsaktivitet kan ha påvirket dødelighet og sykelighet hos pasientgrupper med andre problemstillinger enn covid-19. Samtidig har flere utvalg, statusrapporter og forskningsrapporter pekt på samfunnsøkonomiske konsekvenser, arbeidsmarkedskonsekvenser, endringer i fysisk aktivitetsnivå, økt isolasjon og ensomhet og redusert tilgang til sosiale tjenester. Dette er faktorer som kan gi helsetap og som nå studeres nærmere.
Norge har mange sterke forskningsmiljøer som nå bidrar til kunnskap om covid-19 og for en effektiv respons i tiden fremover. Det er verken mulig eller ønskelig å detaljstyre den nasjonale innsatsen, men det er på flere områder viktig med bedre samordning. Det er også nødvendig å identifisere og dekke de viktigste kunnskapshullene for Norges respons fremover. Jeg har derfor, sammen med Kunnskapsdepartementet, gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å etablere et nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19. Programmet har som mål å sikre et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for rådgiving, pasientbehandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19-epidemien og dens konsekvenser i Norge. Programmet har en bredt sammensatt styringsgruppe, med medlemmer som representerer perspektivene til forskningsinstitusjoner i og utenfor helsesektoren, til spesialisthelsetjenesten og til kommunene. Styringsgruppen skal bidra til å mobilisere hele bredden av relevante nasjonale aktører til styrket innsats for å finne svar på de aller viktigste spørsmålene for den nasjonale og den globale responsen. Programmet skal identifisere de viktigste udekte kunnskapsbehovene for å gjøre gode beslutninger og skal kunne initiere forskning, datainnsamling og kunnskapsoppsummeringer for å møte disse behovene. Programmet skal også bidra til å tilrettelegge for en mer samordnet nasjonal innsats i kunnskapsproduksjonen der det er hensiktsmessig. Programmet vil blant annet se på muligheter for å få bedre oversikt over datainnsamlings- og forskningsprosjekter om covid-19 i Norge. Programmet planlegger også å utarbeide forslag til hvordan hvert enkelt prosjekt kan vurdere å unngå duplikasjon, redusere belastningen for de som deltar i studier og søke effektiv arbeidsdeling med andre.
Nasjonale og internasjonale fagmiljøer jobber for å få mer kunnskap om de mange spørsmålene knyttet til helsegevinster og helsetap. Norge har gode forutsetninger og unike data for å få god kunnskap. Vi har gode nasjonale helseregistre og gode, omfattende befolkningsbaserte helseundersøkelser, inkludert Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen. Det arbeides med å etablere koblinger mellom registre og helseundersøkelser med data på individnivå som følger utviklingen over tid. Vi vil dermed kunne besvare en rekke spørsmål ved å følge den norske befolkningen gjennom covid-19-epidemien. Vi vil blant annet kunne si mer om påvirkning på sårbare grupper i befolkningen og om sosial ulikhet. Norges forskningsråd var også tidlig ute med en hasteutlysning som har bidratt til rask igangsettelse av 30 prosjekter, der flere vil bidra til kunnskap som svarer på representantens spørsmål. I tillegg til forskning utfører Folkehelseinstituttet et stort antall løpende analyser av epidemien og responsen. Det kan også være aktuelt å integrere kunnskapsinnhenting ved iverksetting av tiltak, helst med systematisk utprøving med randomisering der det er mulig.
Vi vil få stadig bedre kunnskap om og for helsetjenestene. Folkehelseinstituttet planlegger nye analyser av pasientgrupper som har fått endret sin behandling og kontakt med helsetjenesten som en konsekvens av epidemien og tiltakene. I tillegg er det som kjent stor aktivitet i utvikling og utprøving av legemidler og vaksiner, hvor aktører i Norge er involvert.
Vi vil også få stadig bedre kunnskap om hvordan epidemien og tiltakene påvirker helse og velferd utenfor helsetjenesten. Flere nasjonale samarbeid er etablert for å undersøke konsekvensene for psykisk helse og andre ikke-smittsomme sykdommer, inkludert for sårbare grupper. Her gjøres det blant annet datainnsamlinger i regi av Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), FamilieForsk og i Folkehelseundersøkelsen i fylkene (FHUS).
Covid-19-epidemien har trolig påvirket sentrale risikofaktorer for helse- og velferdstap, som røyking, rusmiddelbruk, kosthold og fysisk aktivitet. Folkehelseinstituttet vil blant annet undersøke om samfunnstiltakene har ført til endringer i totalforbruket av alkohol og eventuelt i omfanget av alkoholrelaterte sykdommer og skader. Instituttet vil også vurdere om bruken av visse legemidler er endret i denne perioden.
Sykdomsbyrdeanalyser, der dødelighet og sykelighet kombineres i én og samme beregning, vil bidra til forståelsen av helsegevinster og helsetap. Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet er del av det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease (GBD), der sykdomsbyrden fra sykdommer, skader og risikofaktorer analyseres for ulike land, over tid, og der både dødelighet og sykelighet er inkludert. Analysene for 2020 forventes å være klare i 2021. Disse analysene vil imidlertid ikke gi direkte beregning av i hvilken grad sykdomsbyrden kan tilskrives epidemien eller tiltakene som er innført som respons på epidemien. Det vil også være behov for å integrere infeksjonssykdommer i sykdomsbyrdeanalysene på en bedre måte.
Den kollektive innsatsen vil stadig øke vår kunnskap om totale helsegevinster og totalt helsetap fra tiltakene fra mars til mai. Enda viktigere for den videre håndteringen er det å få bedre kunnskap om spesifikke egenskaper ved epidemien og om effektene av konkrete tiltak i den konteksten vi er i nå og fremover. Blant disse tiltakene er nye tilnærminger til testing, isolering, smitteoppsporing og karantinering, inkludert digital smittesporing. Kunnskap om epidemien og tiltak vil bli tilgjengelig gjennom innsamling av nye data, forskning og analyse av data, systematisk utprøving av tiltak når mulig og løpende oppsummering av tilgjengelig forskning. Folkehelseinstituttet har etablert et forskningskart som gir en oppdatert oversikt over vitenskapelige publikasjoner om covid-19, og instituttet utarbeider også løpende kunnskapsoppsummeringer som gir oversikt over kunnskapen om sentrale spørsmål. Folkehelseinstituttet har også laget sammenstillinger av kunnskap knyttet til covid-19 i andre sammenhenger. Jeg er enig med representanten i at også nye, bredere sammenstillinger vil være nyttige. Vi forventer mye ny kunnskap i løpet av høsten.