Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1813 (2019-2020)

Innlevert: 04.06.2020
Sendt: 04.06.2020
Besvart: 08.06.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Vil regjeringen reversere kuttene i ordningen med lønnsgaranti ved konkurs?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2014 kuttet regjeringen i ordningen med lønnsgaranti ved konkurs. Lønnsgarantien ble begrenset til å omfatte krav i én måned regnet fra konkurstidspunktet. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mente at kuttet ville være et insentiv til å så raskt som mulig komme seg ut i annet arbeid.
Arbeiderpartiet var imot regjeringen Solbergs innstramminger i lønnsgarantiregelverket. Da kuttet ble gjennomført ble det av Finansdepartementet beregnet at endringene vil få direkte økonomiske konsekvenser for mellom 8 000 og 10 000 mennesker i form av tapt inntekt.
Hvor mange som er berørt vil være påvirket av antall konkurser. Det er grunn til å frykte et økt antall konkurser som følge av korona-pandemien.
I spørretimen 27. mai uttalte statsråden følgende på Stortingets talerstol:

«Jeg mener også det kan være grunn til å se på om man trenger noen endringer i statens lønnsgarantiordning for å ta høyde for den situasjonen vi er i.»

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Den statlige lønnsgarantiordningen skal sikre at arbeidstakerne får dekket krav på lønn og feriepenger ved konkurs hos arbeidsgiver. I tillegg til å dekke opptjente krav som arbeidstakeren har utestående på konkurstidspunktet, dekker lønnsgarantien også - i en viss utstrekning - lønn i oppsigelsestiden.
Som representanten viser til, er lønnsgarantidekningen i oppsigelsestiden begrenset til å omfatte lønn i én måned regnet fra konkursåpning. Før denne begrensningen ble innført i 2014, kunne en arbeidstaker som ble sagt opp ved konkurs etter omstendighetene ha krav på lønnsgarantidekning for en oppsigelsesperiode på flere måneder etter selve konkursen, uten å utføre arbeid. For å gi arbeidstakerne et ekstra insitament til raskt å komme over i nytt arbeid, ble det derfor vurdert som hensiktsmessig å begrense dekningen for krav opptjent etter konkursåpningen. Det ble ikke gjort en (tilsvarende) begrensning i dekningsperioden for oppsigelsestid før konkursåpning, og dermed heller ikke en begrensning i dekningen av lønn for faktisk utført arbeid. Arbeidstaker som ikke har kommet over i nytt arbeid etter at dekningsperioden etter lønnsgarantiordningen har utløpt, vil kunne få dagpenger under arbeidsløshet på lik linje med andre arbeidstakere som er arbeidsledige.
Som jeg uttalte i spørretimen 27. mai i år, kan de utfordringene vi nå står overfor som følge av utbruddet av Covid-19 gi grunn til å vurdere om det eventuelt er behov for enkelte endringer i dagens lønnsgarantiregler.