Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1835 (2019-2020)
Innlevert: 05.06.2020
Sendt: 08.06.2020
Besvart: 17.06.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): For over 12 år siden vedtok Nannestad kommunestyre at høymyra Bjørkemåsan skulle reguleres for boligutbygging. På denne tiden visste man svært lite om den enorme betydningen en myr har for biologisk mangfold, karbonlagring og den vannregulerende effekten som kan hindre store flomskader. For kort tid siden trådte forbudet mot nydyrking av myr i kraft. Dette forbudet vil føre til at mer myr i Norge tas vare på.
Men har statsråden tall på hvor mye myr som bygges ned og vil han ta initiativ til et forbud mot nedbygging, slik samtlige partier etterspurte i sine merknader da nydyrkingssaken ble behandlet på Stortinget i april 2019?

Begrunnelse

I Innst. 228 L (2018-2019) Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i jordlova mv. (klimahensyn ved nydyrking) står følgende:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil imidlertid understreke at det bør utredes om et forbud mot omdisponering av myr som klimatiltak, med forskriftsfestet regelverk for dispensasjonsadgang, bør gjelde alle samfunnssektorer og ikke bare for landbruket."

I tillegg står det:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener et eventuelt forbud mot omdisponering av myr blir mindre inkonsekvent om det gjelder alle samfunnssektorer og ikke bare landbruk."

Videre står det:

"Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at myra er såpass viktig for både naturmangfold og klimagassutslipp at den fortjener et sterkere vern enn i dag. Norske myrer er levesteder for en rekke arter, er en naturlig og gratis flomdemper og er et enormt karbonlager. Myr dekker 5 pst. av landarealet i Norge og lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Dette medlem er positiv til forslaget fra regjeringen, men vil peke på at nydyrking av myr bare er en del av problemet knyttet til ødeleggelse av myr. Nedbygging av myr er også et stort problem. Dette medlem viser til forslaget fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. 138 S (2018–2019) om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot generell nedbygging av myr, ikke bare jordbruk."

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Eg er glad for at forbodet mot nydyrking av myr no er kome på plass, for det er eit viktig tiltak for klima og naturmangfald. Og eg er einig i at vi òg må gjere noko med nedbygginga av myr. I følgje Noregs klimagassrekneskap vart det bygd ned 76,3 km2 organisk jord (myrjord) dei siste 20 åra, altså om lag 3,8 km2 pr år.
Om vi ser framover, så har SSB berekna at gjeldande kommuneplanar legg til rette for framtidig utbygging av 2 777 km2 (eit areal større enn gamle Vestfold fylke på 2 225 km2), og om lag 8 % av denne utbygginga er planlagt på myr, altså om lag 222 km2 myr. Sjølv om det ikkje er slik at alt som er planlagt utbygd faktisk vert utbygd, så viser desse tala at vi har ein jobb å gjere, både for å redusere nedbygging av natur generelt og for å redusere nedbygging av myr spesielt.
Kommunane skal ta omsyn til at myr er viktig både for naturmangfald og klima når dei legg arealplanane sine. Det følgjer av plan- og bygningslova og av dei nasjonale forventningane til kommunane si arealplanegging. Miljødirektoratet rettleiar kommunane om omsynet til miljø i arealplanlegging, og har mellom anna laga eit verktøy for å rekne ut klimagassutslepp som kommunane kan bruke i arealplanlegginga.
Noregs avtale med EU om felles oppfylling av klimamålene for 2030 inneheld ei eiga forplikting for skog- og arealbrukssektoren: Samla utslepp i sektoren skal ikkje overstige samla opptak. Nedbygging av skog, myr og jordbruksareal ("grøne areal") gir utslepp på om lag 2 millioner tonn CO2-ekvivalentar årleg, og gjer òg skade på naturmangfald og andre miljøverdiar. Regjeringa jobbar for tida med å lage ein plan for korleis Noreg skal nå klimamåla for 2030. I den samanhengen ser vi òg på korleis vi kan redusere nedbygging av myr og andre grøne areal.