Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1836 (2019-2020)
Innlevert: 05.06.2020
Sendt: 08.06.2020
Besvart: 12.06.2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Er det mulig, innenfor dagens system, å innføre antibiotikamerking av kjøttvarer, og kan merket vise hvor mye antibiotika kjøttet inneholder?

Begrunnelse

Jeg er bekymret over antibiotikaresistens. Mye av problemet kommer fra landbruket. Antibiotika brukes mer til matproduksjon enn til medisin for mennesker.
Ministeren har svart på spørsmålet jeg stilte (Dokument 15:1502) om å minimere import av kjøtt fra dyr som har blitt avlet opp med mye antibiotika. Hvis Norge ikke har muligheter til å begrense kjøttimporten, har jeg ett annet spørsmål med samme mål: mindre salg av kjøtt fra dyr som har blitt avlet opp med mye antibiotika.
God informasjon kan hjelpe folk å velge kjøtt som inneholder mindre antibiotika. Hvis folk velger bort kjøtt fra dyr som har blitt avlet opp med mye antibiotika, vil bruken av antibiotika bli mindre. Da vil vi få færre antibiotikaresistente bakterier i omløp.
Vi har merket «Nyt Norge», så vi har mulighet til å merke norske produkter. Det vil være en fordel å få konkrete tall på kjøttinnpakningen om hvor mye antibiotika som har blitt brukt til det aktuelle produktet. Jeg vet ikke om vi har god informasjon om hvor mye antibiotika som har blitt brukt til kjøtt som vi importerer. Jeg håper at Landbruks- og matdepartementet har tall, men hvis ikke: Er det samtaler med andre land for å få konkrete tall?
Jeg håper at et slikt merke vil vise hvor mye antibiotika kjøttet inneholder, men det kan bli byråkratisk. Kanskje det er mulig å bruke gjennomsnittet fra gårdene og merke kjøtt fra disse gårdene. Hvis det er umulig å få konkrete, lokale tall fra gårdene i utlandet, vil jeg spørre om vi, innenfor dagens lovverk, kan bruke gjennomsnittet for hvert land for å vise forbrukere hvor mye antibiotika som brukes hvis de kjøper kjøtt fra det landet.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Jeg er opptatt av at vi skal ha god forbrukerinformasjon og gode merkeordninger på mat. Når det gjelder kjøtt som importeres til Norge, så må kravene i regelverket med hensyn på dyrehelse og mattrygghet følges. Helsemessig trygg mat er et av de grunnleggende målene i dette regelverket, og merkingen skal gi nødvendige opplysninger slik at forbrukerne kan treffe best mulig valg.
Norge er i henhold til EØS-avtalen forpliktet til å følge det harmoniserte EU-regelverket. Vi kan derfor ikke ha strengere merkekrav enn det som følger av disse reglene. Det er ikke handlingsrom til å kunne pålegge obligatorisk tilleggsmerking.
Jeg legger stor vekt på det internasjonale arbeidet for å unngå unødvendig og uheldig bruk av antibiotika og redusere utvikling av antibiotikaresistente bakterier. På samme måte som Norge, er EU opptatt av å redusere forbruket av antibiotika til dyr. EU har per dags dato ikke fastsatt regelverk for å hindre import av kjøtt fra land som bruker mye antibiotika til matproduserende dyr. Det er heller ikke etablert et system som vil gjøre det mulig å spore bruk av antibiotika på enkeltdyr, eller i besetningen og det enkelte matprodukt. EU jobber for å få på plass et system som kan gi informasjon om antibiotikabruk per dyreart. Mattilsynet deltar aktivt i dette arbeidet for å påvirke utviklingen av gode systemer for overvåkning av antibiotikabruk hos matproduserende dyr.
Norge har som kjent et svært lavt forbruk av antibiotika til produksjonsdyr sammenliknet med de fleste andre europeiske land. Selv om det i EU-regelverket foreløpig ikke er krav om obligatorisk antibiotikamerking, er det likevel mulig for næringen å etablere frivillige merkeordninger. Dette benyttes av flere norske produsenter, og som representanten nevner er merkeordningen Nyt Norge et eksempel på dette.
Det er ingen tvil om at den globale utviklingen i forbindelse med antibiotikaresistens er en av de største helseutfordringene vi står overfor i dag. Utfordringene må møtes gjennom internasjonalt samarbeid innenfor mange ulike sektorer; folkehelse, dyrehelse, mat og miljø. Norge er pådriver i det internasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens
Norge støtter aktivt opp om WHO, FAO og OIE (Verdens dyrehelseorganisasjon) sitt mål om at alle land skal utvikle nasjonale handlingsplaner mot antibiotikaresistens (Global Action Plan). I tillegg bidrar vi inn i WHO, FAO og OIE sitt arbeid med å få til harmonisert integrert overvåking av forbruk av antibiotika og antibiotikaresistens på globalt nivå.
Det er også iverksatt et tverrdepartementalt arbeid for å videreføre den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens (2015-2020) fra 2021. LMD deltar sammen med HOD, NFD, KLD og UD i dette arbeidet. Et av hovedmålene i den nasjonale strategien er at Norge skal være en sterk pådriver i det internasjonale arbeidet på dette området.