Svar
Nikolai Astrup: Jeg er opptatt av at statlige virksomheter har sikre, effektive, fleksible og fremtidsrettede lokaler. Effektiv arealbruk er avgjørende for å holde bygge- og leiekostnader nede, samtidig som det gir lavere energibruk og reduserer klimafotavtrykket.
Tall fra databasen statens lokaler viser at ansatte i staten i gjennomsnitt har omlag 30 kvm BTA, noe som er 30 pst. over arealnormen på 23 kvm. Statens arealnorm ligger for øvrig høyere enn gjennomsnittet for kontorareal i privat sektor.
Stadig flere ønsker å jobbe fleksibelt og stedsuavhengig, og veksle mellom fellesløsninger og individuelt arbeid i enerom. Erfaringer med covid-19 viser at vi i større grad har tatt i bruk digitale hjelpemidler, som hjemmekontor med digitale møter. Vi vil nok se økt bruk av digitale møter og hjemmekontor fremover, og tilsvarende redusert behov for fysisk oppmøte på arbeidsplassen. Det vil også påvirke behovet for arealer i statlige og andre kontorbygg.
Uavhengig av kontorløsning og kontorstørrelse, må vi vurdere risikoer som kan oppstå, iverksette nødvendige tiltak, og forebygge uheldige konsekvenser. Smittekilder på arbeidsplassen er møterom, fellesarealer, resepsjonsområder, heiser, garderober, kantiner og toaletter, samt kollektivtrafikk. Tradisjonelle cellekontorer gir heller ingen garanti mot smitte og sykefravær
Forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt indikerer økt risiko for sykefravær i åpne kontorlandskap. Som nevnt i mitt svar til stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski, datert 27. mai 2020, er årsaken til sykefraværet ikke kartlagt i den nevnte studien. Årsakene til sykefravær kan blant annet være smitte, støy, sosiale eller organisatoriske forhold.
Andre studier utført på dette området (Oddvar Skjæveland, Frode Thuen et al.) viser et annet sykefraværsbilde, der egenmeldt sykefravær i aktivitetsbaserte arbeidsplasser er lavere enn for løsninger med cellekontor alene. Det er med andre ord ikke et entydig bilde av sykefraværet i ulike kontorløsninger. Det er derfor krevende å sammenlikne sykefraværet med produktivitet i åpne kontorløsninger.
Ved alvorlige pandemier, som nå, må vi uansett iverksette mer inngripende tiltak. Økt beredskap for smittesituasjoner innebærer nødvendigvis ikke mer areal per ansatt. Erfaringen fra "koronatiden" er at vi må holde oss hjemme når vi er syke. Hvis vi likevel er friske nok til å jobbe, skal de som kan benytte seg av hjemmekontor.
I dag finnes det ingen god metode for å måle produktivitet i høykompetansemiljøer, som statlig forvaltning. Det er derfor lite kunnskap om hvordan de fysiske forholdene faktisk spiller inn på produktivitet. Vi har derfor ikke kjennskap til at det finnes beregninger av kostnader knyttet til ev. tapt produktivitet som følge av økt sykefravær ved bruk av åpne kontorløsninger. Vi trenger derfor utfyllende kunnskapsgrunnlag for å kunne analysere sammenhengene mellom sykefravær, produktivitetstap og produktivitetsgevinster for ulike konkrete kontorløsninger.
Tilligssvar med korrigering, 5. oktober 2020:
Jeg viser til mine svar av hhv. 27. mai og 10. juni 2020 på spørsmål til skriftlig besvarelse, hhv. nr. 1686 fra representanten Kari Elisabeth Kaski og nr. 1827 fra representanten Masud Gharahkhani. I svarene ble det henvist til en studie utført av forskerne Oddvar Skjæveland og Frode Thuen, for å belyse sammenhengen mellom sykefravær, produktivitet og åpne kontorareal. Etter dialog med forsker Skjæveland viser det seg at dette ikke er en studie, men en kronikk med referanse til en annen studie publisert av STAMI (The impact of office design on medically certified sickness absence av Nielsen MB, Knardahl S).
I begge svarbrevene fremkommer følgende avsnitt:
"Andre studier utført på dette området (Oddvar Skjæveland, Frode Thuen et al.) viser et annet sykefraværsbilde, der egenmeldt sykefravær i aktivitetsbaserte arbeidsplasser er lavere enn for løsninger med cellekontor alene. Det er med andre ord ikke et entydig bilde av sykefraværet i ulike kontorløsninger. Det er derfor krevende å sammenlikne sykefraværet med kostnadsbesparelser og andre gevinster ved redusert arealbruk og nye arbeidsformer."
Jeg ser at referansen og gjengivelsen av Skjævelands og Thuens vurdering i mine brev er upresis. Jeg ønsker derfor å korrigere dette.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vært i kontakt med forsker Skjæveland. Etter det vi forstår, mener Skjæveland at det er metodiske svakheter og uklarheter i STAMIs studie. Dette gjør at studien ikke gir grunnlag for å konkludere om sammenhenger mellom kontorløsninger og sykefravær. Selv om referansen til en studie fra Skjæveland og Thuen var misvisende, er vurderingene de samme. Det er ikke et entydig bilde av sykefravær i ulike kontorløsninger. Derfor er det krevende å sammenlikne sykefravær med
kostnadsbesparelser og andre gevinster ved redusert arealbruk og nye arbeidsformer.