Bjørnar Laabak (FrP): Vil regjeringen bidra til at tidsplan for bygging av dobbeltspor realiseres i tråd med gjeldende NTP 2018-2029 fra Haug til Sarpsborg slik at plassering av jernbanestasjoner og trasé gjennom Fredrikstad og Sarpsborg sentrum ikke forblir uavklart i overskuelig fremtid med store konsekvenser for byutvikling i Nedre Glomma?
Begrunnelse
Satsing på jernbane skal bidra til mer attraktive byer. Dobbeltspor til Fredrikstad (Seut)/Sarpsborg er utsatt til 2029 (Jernbanesektorens handlingsprogram 2018–2029). Svarbrevet fra Jernbanedirektoratet og Bane NOR på NTP-oppdragsbrev 9 kan tolkes dithen at det i andre seksårsperiode (2028–2033) kan bli bygget dobbeltspor fra Haug i Råde til Seut i Fredrikstad, men ikke videre til Sarpsborg. Dermed vil heller ikke ny Fredrikstad stasjon på Grønli realiseres i kommende NTP-periode.
I gjeldende NTP er det lagt opp til bygging av dobbeltspor 16 km fra Haug til Seut i perioden 2018-2023 og fra Seut til Sarpsborg 18 km i perioden 2024-2029. Videre er dobbeltspor 23 km fra Sarpsborg til Halden planlagt ferdig utbygd i 2034.
Store og sentrumsnære områder er båndlagt i kommunedelplan uten klarhet i videre framdrift for reguleringsplanlegging og utbygging. Grønli, i den nordre utkanten av Fredrikstad sentrum, har siden 1990-tallet vært utpekt som framtidig stasjons- og byutviklingsområde.
Stortinget vedtok å bygge Smaalensbanen i 1873. Vestre linje ble åpnet januar 1878. Dobbeltsporet Østfoldbane har vært planlagt siden 1980-tallet, som betyr at planene om dobbeltspor kan feire 40-års jubileum, og før den muligens bygges vil det trolig ha gått 50-60 år, sammenlignet med fem år tilbake på 1880-tallet.
Til tross for økte kostnadsberegninger og «ny kunnskap» om grunnforhold er det viktig at det stadfestes plassering av jernbanestasjon og trasé gjennom Fredrikstad og etter hvert Sarpsborg sentrum. Det er forståelig at kostnadsreduserende tiltak må på plass, men bør ikke hindre gjennomføring av eksisterende planer.
Båndlegging av store områder rundt planlagt knutepunkt og trasé må tidsbegrenses. Belastningene for beboere og næringsliv som gjennom mange år, tilbake i tid og framtid, er stor og urimelig med tanke på uvitenhet om hva som skal skje med egen eiendom og nærområde. Muligheten for byutvikling i tråd med sentrale føringer om fortetting rundt knutepunkt er heller ikke mulig med mindre plassering og trasé fastsettes.