Svar
Bent Høie: Både kommunene og helseforetakene har et selvstendig ansvar for å sørge for at de har nok utstyr for sine helsetjenester i henhold til kravene i helseberedskapsloven. Regjeringen har imidlertid sett behovet for nasjonale tiltak i den situasjonen vi har vært, for å sikre at helsetjenesten har tilstrekkelig med utstyr for å håndtere koronapandemien.
Regjeringen har under hele virusutbruddet vært opptatt av at alle som jobber i helsetjenesten skal kunne gå trygt på jobb og ha det smittevernutstyret de trenger. Dette gjelder ikke minst for kommunehelsetjenesten, og særlig for eldreomsorgen hvor man gir tjenester til en svært utsatt gruppe. Dette har vært en utfordring, ikke minst med tanke på av vi har hatt en krevende global situasjon med stor etterspørsel og knapphet på tilgang til smittevernutstyr.
Vi har etablert en nasjonal ordning, der de regionale helseforetakenes eget selskap Sykehusinnkjøp HF er utpekt til å kjøpe inn smittevernutstyr både til kommuner og sykehus. På den måten koordineres både innkjøp og utlevering på en hensiktsmessig måte. Det har blitt arbeidet med stor innsats for å effektivt sikre leveranser fra både utlandet og fra Norge. Det har blitt satt i gang tiltak for å stimulere til oppstart av norsk produksjon av smittevernutstyr, og det er nå inngått avtaler med flere norske produsenter som enten har startet opp ny virksomhet eller omstilt sin produksjon mot smittevernutstyr. Dette gjelder blant annet smittefrakker, vernebriller/visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel.
Det har gjennom de siste ukene kommet store leveranser fra utlandet med smittevernutstyr, og mye av dette er fordelt til kommunene. Det har blitt understreket overfor kommunene at dersom de fortsatt mangler utstyr, så er det viktig at de melder fra om behovet for smittevernutstyr til den nasjonale ordningen. Det er også viktig at kommunene selv arbeider for å løse utstyrsbehovet, for eksempel gjennom ordinære anskaffelser, bruk av utstyr hos andre aktører i kommunen eller gjennom samarbeid med nabokommuner.
Vi har etablert en ordning der det i utgangspunktet fordeles 70 prosent av utstyret til sykehusene og 20 prosent til kommunene, mens 10 prosent blir beholdt som en sentral buffer. Kommunenes andel fordeles mellom fylkene etter en fordelingsnøkkel hvor innbyggertall teller 60 prosent og smittesituasjon teller 40 prosent. Fylkesmennene i de fire helseregionene samordner seg og fordeler deretter til den enkelte kommune. Dette innebærer at de fylkene som har mest smitte, spesielt Oslo og Viken, da får noe mer enn de øvrige fylkene. Fylkesmennene kan om nødvendig også be om leveranser fra det sentrale nødlageret til kommuner som har behov for ekstra leveranser. Fordelingsnøkkelen vurderes og evalueres fortløpende i lys av situasjonen.
Kommunene melder inn sine behov hver uke til Helsedirektoratet gjennom en løsning i Altinn. Her registreres lagerstatus, siste ukes forbruk og estimert forbruk kommende uke. Det er ikke alle kommuner som melder inn behov til Helsedirektoratet, per uke 23 er det ca. 60 % av kommunene som har meldt inn behov til Helsedirektoratet. I uke 23 er det et fåtall kommuner som rapporterer om underskudd den kommende uken. Det området som ser ut til å skille seg ut er behovet for smittevernfrakker. Kommunene får også leveranser av smittevernutstyr gjennom regulære forsyningskanaler, og melder derfor også behov direkte til leverandører. I tillegg foretar kommuner ekstraordinære kjøp.
Dette sammensatte bildet bidrar til at det ikke finnes en samlet oversikt over kommunenes behov. Helse Sør-Øst RHF har, basert på innrapporterte data fra kommunene, laget en prognosemodell for utstyrsbehov og som er basert på Folkehelseinstituttets framskrivning av epidemien. Per uke 23 (hittil i år) har kommunene fått utlevert om lag: 145 000 operasjonsluer, 6 millioner munnbind, 500 000 smittefrakker, 270 000 åndedrettsvern, 4,6 millioner smittefrakker og 36 000 øyebeskyttelser.
Regjeringens og helsetjenestens innsats de første månedene av pandemien har vært rettet mot å skaffe utstyret vi trenger til å dekke tjenestens behov i håndteringen av pandemien. Spørsmål om beredskapslager vil naturlig nok kunne bli en sentral problemstilling knyttet til Koronakommisjonen. Vi har imidlertid allerede gitt Helsedirektoratet i oppgave å utrede behov og eventuell organisering av et fremtidig beredskapslager. Det vil være et mål for en eventuell ny ordning å møte det løpende behovet for smittevernutstyr i kommunene og sykehusene, parallelt med at det bygges opp lager. Behovet for nasjonale og regionale/lokale lager vil variere med utviklingen i Covid-19 pandemien. Samtidig vil tilgangen på smittevernutstyr og i hvilken grad det kan anskaffes utstyr fra et velfungerende marked, ha betydning for behovet og muligheten til å bygge opp lager. Direktoratet vil involvere de regionale helseforetakene, KS og andre sentrale aktører i dette arbeidet.