Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1854 (2019-2020)
Innlevert: 08.06.2020
Sendt: 09.06.2020
Besvart: 18.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Hvorfor har statsråden ikke vurdert å fjerne særskilt krav om fagprøve for andre yrkesgrupper enn helsefagarbeidere, i arbeidet for å forenkle og forbedre ordningene for godkjenning av medbrakt kompetanse?

Begrunnelse

I høringsnotatet «Medbrakt kompetanse – lisens til helsepersonell mm (forslag om endringer i helsepersonelloven mm)» foreslår Helse- og omsorgsdepartementet å fjerne kravet om fagprøve for helsefagsarbeidere med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits. En lege som tilfredsstiller helsedirektoratets krav til lisens (e.g. verifiserte dokumenter, bestått Bergenstestet og bestått kurs i nasjonale fag og legemiddelhåndtering) vil dermed fortsatt måtte gjennomføre en fagprøve.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kravet om fagprøve gjelder for søkere med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS-området og Sveits som søker om autorisasjon som lege, tannlege, sykepleier eller helsefagarbeider. Bakgrunnen for kravet om fagprøve er at det er betydelige forskjeller i utdanninger i land utenfor EØS-området. Ny teknologi muliggjør produksjon av falske dokumenter av høy kvalitet og forfalskede originaldokumenter. Dokumenter kan videre være urettmessig utstedt fra en utdanningsinstitusjon uten at søkeren har gjennomført eller bestått hva dokumentet gir uttrykk for. En obligatorisk fagprøve bidrar til å kontrollere at søker har de kvalifikasjonene som dokumentet gir uttrykk for og om kvalifikasjonene i det vesentlige tilsvarer de kvalifikasjonene som forutsettes for å få autorisasjon i Norge.
I forbindelse med arbeidet med å forenkle og forbedre ordningene for godkjenning av medbrakt kompetanse fra andre land, ble det vurdert om det kunne gjøres endringer i kravet om fagprøve for alle gruppene som i dag har et slikt krav; leger, tannleger, sykepleiere og helsefagarbeidere.
Leger, tannleger og sykepleiere ivaretar arbeidsoppgaver hvor det kan være et betydelig skadepotensiale. Disse helsepersonellgruppene har videre i vårt desentraliserte helsesystem en svært selvstendig yrkesutøvelse og jobber på enkelte steder i små fagmiljøer. Det vil derfor kunne utgjøre en betydelig fare for pasientsikkerheten dersom man fjerner kravet om fagprøve for disse helsepersonellgruppene. Jeg foreslo derfor ikke å fjerne kravet til fagprøve for lege, tannlege og sykepleier. I høringsnotatet ble det imidlertid foreslått å åpne for dispensasjon fra kravet om fagprøve for disse helsepersonellgruppene, dersom søker kan dokumentere en rett til selvstendig yrkesutøvelse i et annet nordisk land for det yrket det søkes autorisasjon for. Kravene som stilles for å få godkjenning i de øvrige nordiske landene vil ivareta pasientsikkerheten tilstrekkelig.
Når det gjelder helsefagarbeidere er skadepotensialet ikke like stort som for de øvrige gruppene. Det er videre denne helsepersonellgruppen som det var størst nedgang i antall søknader og innvilgede autorisasjoner i årene 2016-2018. Dette er uheldig, særlig fordi det er et stort behov for helsefagarbeidere i Norge og behovet antas å øke i årene fremover. Det ble derfor i høringsnotatet foreslått å fjerne kravet til fagprøve for autorisasjon av helsefagarbeidere.
Høringsfristen for forslagene utløp den 9. juni og jeg vil foreta en vurdering av forslagene etter at departementet har fått gjennomgått høringsuttalelsene.