Skriftlig spørsmål fra Trond Giske (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1866 (2019-2020)
Innlevert: 09.06.2020
Sendt: 10.06.2020
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 18.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Trond Giske (A)

Spørsmål

Trond Giske (A): Hvordan vil kulturministeren bidra til å legge til rette for at grupper på inntil 200 personer kan oppleve et arrangement samtidig?

Begrunnelse

Regjeringen har varslet at det fra 15. juni vil åpnes for arrangementer med inntil 200 personer. Flere aktører innenfor opplevelser, kultur og idrett ser nå på muligheten for at flere atskilte grupper på inntil 200 personer kan oppleve et arrangement samtidig. En slik ordning vil bidra til en kraftig forbedring i økonomien i ulike arrangementer. Dermed kan det bidra til at flere konserter, teaterforestillinger osv. kan gjennomføres, og dermed bidra til å sikre livsgrunnlaget til arrangører, utøvere, teknikere og andre involverte.
En gjennomføring av kulturaktivitet for flere grupper samtidig skjer allerede i prinsippet i et kinosenter. Her kan man fra 15. juni ha inntil 200 personer vegg i vegg i ulike kinosaler, forutsatt at øvrige smittevernregler er fulgt. For andre arrangører vil det i første omgang i stor grad være aktuelt med utendørs arrangementer hvor man kan adskille publikum i grupper inntil 200 personer. Dyreparken i Kristiansand har beskrevet et slikt opplegg, hvor gruppene ikke vil være i kontakt med hverandre, verken på vei inn/ut fra eller under forestilling. En tilsvarende løsning kunne man også sett for seg på idrettsanlegg med ulike adskilte tribuneområder. Helsedirektoratet har imidlertid sagt nei til en slik løsning.
Derimot virker det som om det er greit å ha flere arrangementer hvor grupper på inntil 200 personer er tilstede etter hverandre. Det betyr i så fall at man mener det er greit at 200 personer etter hverandre bruker de samme setene, toalettene, kioskene og inngangene, men at det ikke er greit når de er adskilt i ulike soner uten en slik felles bruk av fasilitetene. Det er fint å få en smittevernfaglig begrunnelse for en slik tilnærming
Det er bred forståelse i kultur- og idrettslivet for behovet for tiltak for å begrense smitte og sikre befolkningen. Men tiltakene må være faglig begrunnet og logisk forståelige. Og vi må gjøre det vi kan for at kultur, frivillighet og idrett klarer seg best mulig gjennom korona-krisen. Derfor er det nødvendig at kulturministeren i sterkere grad bidrar til at smittetiltak utformes fornuftig for å bidra til dette og at disse sektorenes behov og gode forslag til løsninger blir lyttet til.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen la 7. mai 2020 fram en strategi og plan for håndtering av covid-19-pandemien og justering av smitteverntiltakene. Den inneholdt også en plan for nedtrapping av koronatiltakene. Covid-19 vil være en trussel mot folkehelsen så lenge ikke befolkningen er immun. Immunitet kan oppnås gjennom vaksine og muligens ved gjennomgått sykdom. Per i dag er svært få nordmenn immune og sykdommen kan raskt spre seg igjen med stor fare for liv og helse.
Vi skal håndtere covid-19-pandemien på en slik måte at vi til enhver tid har kontroll på smittespredningen. For å forhindre dette må nedtrappingen av tiltak skje samlet, kontrollert og gradvis. Gjennom en trinnvis gjenåpning har regjeringen først prioritert justering av tiltak som retter seg mot barn slik som barnehager og skoler foran andre tilbud slik som åpning av større arrangementer der personer fra ulike geografiske områder møtes.
De viktigste grunnleggende hygieneprinsippene er at syke holder seg hjemme, avstand mellom personer som ikke tilhører samme husstand og god hånd- og hostehygiene.
Utfordringer med arrangementer er knyttet både til selve arrangementet, ansamlinger ved toaletter, servering og inn- og utgang, men også til transport for eksempel kollektivtilbud.
Det er mange andre faktorer enn absolutt antall personer som vil ha betydning for risiko for smittespredningen deriblant den generelle forekomsten av smittespredning i samfunnet og mobilitet når arrangementet avholdes. Likevel vil økning i antall personer øke sannsynligheten for at en av deltagerne er smittsom. En massesmittehendelse kan oppstå når en smittet person med stor virusmengde i luftveiene og kanskje hoste, har nær kontakt med mange andre over kort tid, særlig innendørs. Atferden, for eksempel roping eller synging, kan bidra. Kombinasjonen av personens høye smittsomhet og personens møte med mange andre kan altså føre til en massesmittehendelse. Det kan se ut til at massesmittehendelser er en viktig drivkraft for covid-19-pandemien. Det vil også være mer krevende for arrangørene å opprettholde krav om hygiene og avstand ved større arrangementer.
Det vil være lettere å redusere smittespredning ved arrangementer med personer til stedet i mindre grupper etter hverandre i motsetning til et arrangement der flere er samlet samtidig. Dette forutsetter at det er tilstrekkelig avstand i tid og god logistikk slik at man unngår at mange personer møtes samtidig ved inn- og utgang. På den måten kan man også sikre forsvarlig renhold.
Maksimal grense for antall deltagere økte fra 50 til 200 personer 15. juni. Helsedirektoratet har ikke anbefalt at det kan gis unntak fra maksgrensen på 200 personer dersom deltakerne deles inn i kohorter. Dersom arrangøren velger å dele inn et arrangement i kohorter kan dette være positivt med tanke på smittespredning, men en slik inndeling vil ikke erstatte den totale maksimumsgrensen for arrangementet.
Helsedirektoratet vurderer at det på det nåværende tidspunktet ikke er grunnlag for å ta stilling til dato for en videre økning av antall deltakere på arrangementer fra 200 og opp til 500 i perioden 15. juni til 1. september. Dette kan først vurderes når vi har sett effekten av de andre lempingene.