Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:1882 (2019-2020)
Innlevert: 11.06.2020
Sendt: 11.06.2020
Besvart: 18.06.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Analyser gjennomført av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet viser at ved å omfordele biomasse fra de mest smittespredende lokaliteter til de beste lokalitetene vil smitten av lakselus halveres. En slik omstrukturering er krevende, men analysen viser at semi-lukkede anlegg har nesten tilsvarende effekt.
For å stimulere til raskere innføring av semi-lukkede merder vil ministeren vurdere å utvide unntaksordningen i trafikklyssystemet til også å omfatte innføring av 0-utslippsteknologi som semi-lukkede merder i sjø?

Begrunnelse

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet fikk en felles bestilling av Nærings- og fiskeridepartementet om å analysere effekten av ulike scenarioer for en ny lokalitetsstruktur i produksjonsområde 3 som kan gi mindre spredning av lakselus, ILA og PD mellom lokalitetene.
Ved hjelp av biofysisk modellering og nettverksanalyse er det anslått at flytting av biomasse fra de 35 mest smittespredende lokalitetene (av totalt 135 i produksjonsområde 3) til de minst smittespredende lokalitetene, er det indikert at smitten mellom lokalitetene kan reduseres med 46 % for lakselus og 30 % for virus.
Det er utfordrende å få til en slik omstrukturering grunnet eierstruktur, sonevise utsett og godkjenning av ulike myndighetsnivå. Det vil uansett ta lang tid.
Men analysen synliggjorde også det store potensialet som ligger i å ta i bruk semi-lukkede anlegg i sjø. Hvis det ble tatt i bruk på de mest smittesredende lokalitetene vil det ha en svært gunstig og rask effekt.
Basert på disse analysene burde man vurdere å utvide unntaksordningen i Trafikklyssystemet, det vil si muligheten for 6 % vekst på lokaliteter i gul og rød sone for de som kan dokumentere under 0,1 modne hunnlus pr. fisk, og utvide unntaksordningen til også å gjelde virksomheter som innfører 0-utslippsteknologi som semi-lukkede merder med tanke på lus i sjø.
Det vil stimulere til raskere innføring av semi-lukkede anlegg og redusere luseproblemet for alle og legge til rette for fremtidig bærekraftig vekst.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Nytt system for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett trådte i kraft 15. oktober 2017. Systemet innebærer at innenfor hvert av 13 produksjonsområder vurderes næringens miljøpåvirkning i form av hvordan lakselus påvirker vill laksefisk. Er miljøpåvirkningen akseptabel (grønt lys) vil næringen kunne tilbys vekst. Er miljøpåvirkningen moderat (gult lys) bør produksjonskapasiteten fryses, og er miljøpåvirkningen uakseptabel (rødt lys) bør produksjonskapasiteten senkes. Systemet blir gjerne omtalt som "trafikklyssystemet", og er forankret i Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Stortinget sluttet seg i det vesentligste til prinsippene fremlagt i meldingen, se Innst. 361 S (2014-2015).
I nevnte innstilling står bl.a. følgende:

"Komiteen viser til at det i meldingen fremgår at akvakulturmyndighetene bør kunne fatte enkeltvedtak som gjør unntak fra handlingsregelen. Betingelsen for unntak er at det kan dokumenteres at driften av den aktuelle tillatelsen ikke kan påvirke den miljøutfordringen som utløser en reduksjon i produksjonskapasiteten i området (…) Komiteen mener at betingelsene som skisseres for å kunne fatte vedtak om unntak fra regelen er strenge, og det er mulig å se for seg at enkeltaktører også bør kunne få unntak dersom denne aktøren i vesentlig mindre grad enn andre aktører bidrar til å påvirke den aktuelle miljøutfordringen.
Komiteen mener en slik ordning vil kunne bidra til ytterligere å stimulere til miljøvennlig drift. Komiteen viser samtidig til at en ulempe med å gjøre det lettere å få unntak er at unntaksregelen vil kunne føre til økt ressursbruk hos forvaltning og domstoler for å håndtere saksbehandling og tvister. For å redusere ulempene mener komiteen at kriteriene for unntak så langt som mulig bør være objektive."

Intensjonen med unntak fra handlingsregelen er at tillatelser, uavhengig av status på det enkelte produksjonsområde, kan vokse 6 % annet hvert år så lenge de oppfyller gitte kriterier. Dette inkluderer naturligvis også unntak fra nedtrekk. Unntaket er begrenset til den produksjonskapasiteten som faktisk utnyttes på den lokaliteten eller de lokalitetene som oppfyller kriteriene. Kriteriene fremgår av forskrift 16. januar 2017 nr. 61 om produksjonsområder for akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret (produksjonsområdeforskriften) § 12. Bestemmelsens første ledd lyder:

"Uavhengig av miljøstatus i produksjonsområdet, kan departementet gi tilbud til innehaver av tillatelse som har lokaliteter der
a. lakseluslarver ikke slippes ut i frie vannmasser, og dette er dokumentert for den sist gjennomførte produksjonssyklusen og samtidig for en periode på minimum 12 måneder av en uhildet faginstans, eller
b. det
1. var færre enn 0,1 voksne hunnlus per fisk ved alle tellinger i perioden 1. april til 30. september, eller at utslippet av egg og frittsvømmende stadier av lakselus til miljøet ikke er større enn det utslippet ville ha vært fra et tilsvarende antall fisk med et lusenivå på 0,1 voksne hunnlus i gjennomsnitt per fisk, og
2. behandlet medikamentelt mot lakselus ikke mer enn 1 gang under den siste produksjonssyklusen. Dersom produksjonssyklusen er kortere enn 12 måneder, forlenges perioden bakover i tid til 12 måneder men samtidig slik at hele produksjonssyklusen omfattes."
I dette ligger at anlegg som ikke slipper ut egg eller frittsvømmende stadier av lakselus til miljøet, allerede er omfattet av unntaksbestemmelsene, så lenge nullutslippet omfatter lakselus.