Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1907 (2019-2020)
Innlevert: 12.06.2020
Sendt: 12.06.2020
Besvart: 19.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Fredag 5. juni var anslagvis 15 000 samlet til demonstrasjon i Oslo. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad uttalte til Nettavisen at det ikke var nødvendig med karantene, men at folk med symptomer i etterkant bør holde seg hjemme.
Hvorfor kan man ikke åpne opp for publikum på eksempelvis fotballkamper med samme forbehold?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen la 7. mai 2020 fram en strategi og plan for håndtering av covid-19-pandemien og justering av smitteverntiltakene. Per i dag er svært få nordmenn immune og sykdommen kan raskt spre seg igjen med stor fare for liv og helse.
Vi skal håndtere covid-19-pandemien på en slik måte at vi til enhver tid har kontroll på smittespredningen. For å forhindre dette må nedtrappingen av tiltak skje samlet, kontrollert og gradvis. Gjennom en trinnvis gjenåpning har regjeringen først prioritert justering av tiltak som retter seg mot barn slik som barnehager og skoler foran andre tilbud slik som åpning av større arrangementer der personer fra ulike geografiske områder møtes.
De viktigste grunnleggende hygieneprinsippene er at syke holder seg hjemme, avstand mellom personer som ikke tilhører samme husstand og god hånd- og hostehygiene.
Utfordringer med arrangementer er knyttet både til selve arrangementet, ansamlinger ved toaletter, servering og inn- og utgang, men også til transport for eksempel kollektivtilbud.
Den generelle forekomsten av smittespredning i samfunnet når arrangementet avholdes er viktig. Økt mobilitet i befolkningen gir økt risiko for smittespredning. Generelt vil økning i antall personer øke sannsynligheten for at en av deltagerne er smittsom. En massesmittehendelse kan oppstå når en smittet person med stor virusmengde i luftveiene og kanskje hoste, har nær kontakt med mange andre. Kombinasjonen av personens høye smittsomhet og personens møte med mange andre kan altså føre til en massesmittehendelse. Det kan se ut til at massesmittehendelser har vært og derfor fortsatt vil kunne være en viktig driver i utbredelsen av covid-19-pandemien. Det vil også være mer krevende for arrangørene å opprettholde krav om hygiene og avstand ved større arrangementer.
Maksimal grense for antall deltagere økte fra 50 til 200 personer 15. juni. Jeg har tidligere informert om at det ikke blir åpnet opp for arrangementer over 500 personer før tidligst 1. september. Helsedirektoratet vurderer at vi ikke bør øke fra 200 og opp mot 500 personer før vi har sett effekten av de lempinger vi har gjort av øvrige tiltak.
I den smittesituasjonen vi befinner oss i nå, er det ikke å anbefale samlinger der flere tusen mennesker møtes. Fra et smittevernsynspunkt er derfor deltagelse i store demonstrasjoner ikke å anbefale. Retten til å demonstrere er imidlertid grunnlovsfestet og det skal derfor svært mye til før en kan sette restriksjoner eller gripe inn overfor denne typen aktiviteter. Det å ha rett til å demonstrere etter Grunnloven fritar ikke den enkelte eller organisasjoner for ansvar i den situasjonen vi nå står i. Vi har alle et ansvar for å være solidariske med alle dem som ikke vil tåle smitten og alle dem som allerede har betalt en høy pris for at vi sammen har fått kontroll på koronaviruset.
De som deltok i demonstrasjonene kan ha blitt utsatt for risiko for smitte. Selv om det er lite smitte i samfunnet nå, er det risiko knyttet til ansamling av store menneskemengder.
Alle, også de som deltok i demonstrasjonene, bør kontakte lege dersom de blir syke, slik at de kan testes for koronavirus.