Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1920 (2019-2020)
Innlevert: 12.06.2020
Sendt: 15.06.2020
Besvart: 23.06.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): 30. mai 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: "Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet."
Når vil statsråden legge fram en konkret plan for nedtrapping av energibruken i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet?

Begrunnelse

I forslaget til statsbudsjett for 2020 står det i proposisjonen fra OED at regjeringen mener at dette anmodningsvedtaket er fulgt opp. Dette bekreftes av regjeringspartiene i budsjettinnstillingen.
Men, i Innst. 373 S (2019-2020) står følgende:

"Komiteen viser til vedtakets ordlyd, hvor det etterlyses en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å nå målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWH. Komiteen finner ikke at kravet om nedtrappingsplan og virkemiddelpakke er innfridd, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut."

Stortinget, inkludert regjeringspartiene og Frp, er dermed uenig med OED og regjeringsfraksjonenes holdning i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Jeg viser til Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019-2020) der Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag til oppfølgning av anmodningsvedtak nr. 714 (2016-2017) om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. I statsbudsjettet for 2020 ble det redegjort for at EUs energieffektiviseringsdirektiv stiller krav om en langsiktig strategi for rehabilitering av bygg. Denne strategien vil oppfylle anmodningsvedtakets krav om en konkret nedtrappingsplan.
En langsiktig strategi for rehabilitering av bygg må være en integrert del av bolig- og bygningspolitikken. Olje- og energidepartementet planlegger arbeidet med strategien i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Som nevnt i Prop. 1 S (2019-2020) vil flere nye virkemidler bli introdusert gjennom implementeringen av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Blant annet innføres det utvidede krav til energivurdering av tekniske systemer. Dette omfatter varmtvann-, varme- og klimaanlegg, store ventilasjonssystemer og kombinasjoner av disse Det blir innført krav om energikartlegging i store foretak, som også omfatter bygninger.
Både energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet er i en sluttfase av EØS-prosessen, og norsk forslag til gjennomføring av direktivene har blitt oversendt til EU-siden.
Parallelt med arbeidet for å få direktivene på plass i EØS-avtalen, har departementet utarbeidet utkast til, og hatt på høring, nødvendige lovendringer både til energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Nå pågår arbeidet med forskriftsendringer. På den måten vil det regulatoriske grunnlaget være klart når implementeringen er gjennomført i EØS-sammenheng.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt i gang et arbeid for å forenkle og tydeliggjøre regler for eksisterende bygg i byggteknisk forskrift. Vi har varslet at mitt departement skal gjennomgå hvordan energimerkeordningen for bygg kan bli mer relevant for eksisterende bygg. En rapport med forslag til endringer har vært på høring denne våren. Departementet arbeider med forskriftsendringer og konkret utforming av energimerket med sikte på at endringene kan tre i kraft snarest mulig.