Skriftlig spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1911 (2019-2020)
Innlevert: 14.06.2020
Sendt: 15.06.2020
Besvart: 23.06.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): Er finansministeren villig til å kreve at bankene viser hva kunder faktisk betaler for pengene de låner og ikke bare en listepris som ligger langt unna det de beste kundene betaler i rente på godt sikrede boliglån på vanlige boliger?

Begrunnelse

Det som er den egentlige prisen på penger er bankenes margin. I Finansportalen.no ligger den offisielle prislista til bankene. De tre største bankene har på godt sikrede boliglån på vanlige boliger en offisiell rente på henholdsvis 1,75 prosent, 1,99 prosent og 2,12 prosent. Disse representerer en veldig stor andel av vanlig norske boliglån. Alle tre tilbyr vestlig lavere pris til forhandlingssterke kunder som ringer og maser. Bankenes kostnad for penger ligger i dag ca. 1. prosentpoeng. Alt over det tjener banken penger på.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Finansportalen har en viktig funksjon i å samle inn og gi god, sammenlignbar og enkelt tilgjengelig informasjon om produkter i finansmarkedet, slik at forbrukerne kan finne de beste prisene og vilkårene. Muligheten til å enkelt kunne sammenligne rentene ulike banker tilbyr, gjør det lettere for forbrukere å orientere seg i markedet, og setter dem bedre i stand til å utøve sin forbrukermakt i møte med bankene.
Priser og vilkår som rapporteres inn og fremvises på Finansportalen, er veiledende og gjelder nye kunder. Bankene gjør i de fleste tilfeller kundespesifikke vurderinger av betjeningsevne, tapsrisiko og andre forhold som påvirker prisene og vilkårene som tilbys den enkelte forbruker. Prisene og vilkårene som fremvises på Finansportalen, er derfor ikke tilpasset individuelle forhold hos den enkelte forbruker. Dersom bankene i tillegg til dagens rapportering til Finansportalen pålegges å rapportere om den laveste renten banken tilbyr sine boliglånskunder, er det ikke gitt at den enkelte forbruker får et bedre grunnlag til å vurdere ulike bankers priser, siden forbrukeren ikke nødvendigvis vil bli tilbudt lån på slike vilkår.
Teknologisk utvikling og nytt regelverk som EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (PSD 2), vil over tid kunne gjøre det mulig å hente ut informasjon om hver enkelt avtale en forbruker har med en bank. Det kan bidra til å styrke prissammenligningstjenester som Finansportalen, slik at en f.eks. kan sammenligne priser og vilkår en forbruker har med sin nåværende bank med andre produkter i bankmarkedet som tilbys til nye kunder med lignende risikoprofil osv. Finansportalen og andre vil også kunne få tilstrekkelig datagrunnlag til å avdekke differansene mellom personlige tilbud og innrapporterte listepriser til nye kunder. Justis- og beredskapsdepartementet har for øvrig i Prop. 92 LS (2019-2020) fremmet forslag om nye forbrukerregler som krever at banker gir forbrukerne oversikt over gebyrer og rentekostnader, og som styrker forbrukerens rett til opplysninger om kostnader forbundet med konto- eller kredittavtaler.
Renten på boliglån avhenger av flere faktorer, herunder bankenes finansieringskostnader og driftskostnader. Bankenes finansiering består i hovedsak av kundeinnskudd og innlån i penge- og verdipapirmarkedene (markedsfinansiering). Prisen på markedsfinansieringen avhenger bl.a. av bankens risiko. Internasjonal markedsuro kan påvirke pris og tilgang på finansiering for norske banker, og dermed også rentene på norske boliglån. I kjølvannet av koronavirusutbruddet steg f.eks. risikopåslagene i det norske obligasjonsmarkedet markert. Rentemarginen er definert i statistikken som differansen mellom gjennomsnittlig rentesats på utlån og innskudd, og gir ikke nødvendigvis et dekkende bilde av bankenes inntjening.
Norges Bank skriver i Pengepolitisk rapport som ble lagt frem 18. juni, at bankenes listepriser for boliglån med flytende rente indikerer at boliglånsrenten har falt med 1,23 prosentenheter til 1,91 prosent siden starten av mars. Den varslede reduksjonen i boliglånsrenten i mars var mindre enn kuttene i styringsrenten, men etter at styringsrenten ble satt ned 0,25 prosentenheter i mai, varslet bankene en nedgang i boliglånsrenten på inntil 0,40 prosentenheter. Det høye gjennomslaget av rentekuttet i mai har ifølge Norges Bank trolig sammenheng med et markert fall i pengemarkedspåslaget gjennom april. I tillegg har nedgangen i påslagene på bankenes obligasjonsfinansiering bidratt til å redusere bankenes finansieringskostnader. Norges Bank legger til grunn at avstanden mellom pengemarkedsrenten og boliglånsrenten vil nærme seg nivåene fra før styringsrenten ble satt ned i mars, og anslår en boliglånsrente nær 1¾ prosent de neste årene.