Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1929 (2019-2020)
Innlevert: 15.06.2020
Sendt: 15.06.2020
Besvart: 23.06.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Har regjeringen vurdert å gjøre om på beslutningen om å beregne lønnskompensasjonsordningen for permitterte etter at det ble klart at man ikke ville få på plass en automatisert ordning for utbetaling av ytelsen?

Begrunnelse

Stortinget vedtok den 16. mars å kompensere inntektstapet permitterte arbeidstakere ville få som følge av reduksjonen av arbeidsgivers periode med lønnsplikt under permittering fra 15 til 2 dager. Vedtaket innebar at arbeidsgiver skulle dekke de første 2 dagene med lønn under permittering, mens det offentlige skulle dekke de nesten 18 dagene. Utvidelsen av perioden fra 15 til 20 dager var begrunnet i at den offentlige ytelsen skulle begrenses til 6G.
Da regjeringen utformet forskriften som regulerer ordningen ble det lagt opp til at utbetalinger skulle skje basert på kalenderdager, med unntak av lørdager og søndager. Konsekvensen av denne innretningen er at personer som er delvis permittert kan komme dårligere ut enn tidligere, samt at det kan ha bidratt til at flere ble permittert 100% heller enn delvis permittert. Begrunnelsen for valget av innretning baserte seg på at det var nødvendig av administrative hensyn for å få ordningen på plass raskt.
I midten av mai ble det klart at regjeringens opprinnelige plan for en automatisert ordning basert på tall fra A-ordningen ikke var gjennomførbar og at man derfor måtte basere seg på en direkte innrapportering fra arbeidsgivere. Med den løsningen man nå operer med vil man ha tilgang til flere opplysninger enn med den planlagte automatiserte modellen.
I den sammenhengen er det naturlig å forvente at regjeringen har tatt en vurdering av om det fortsatt er behov for å basere ordningen på kalenderdagen eller om det ville være like enkelt å basere den på arbeidsdager.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I perioden etter 12. mars har vi vært i en ekstrem situasjon med mange permitterte. Mange står i en vanskelig situasjon økonomisk. For regjeringen har det vært viktig få på plass en ordning som gir utbetaling raskest mulig. Det er derfor uheldig at det viste seg mer krevende enn først antatt å utvikle en løsning for søkning og utbetaling av ordningen med lønnskompensasjonsordningen for permitterte. Jeg er glad for at ordningen nå er etablert og at pengene utbetales.
I svar på spørsmål fra Arbeiderpartiets fraksjon i Stortingets finanskomité 13. mars, redegjorde Arbeids- og sosialdepartementet for administrative konsekvenser av en ordning der permitterte skal få dekket full lønn fra staten. Det ble vist til systemmessige og personellmessige utfordringer for Nav, og at det kunne ta flere måneder å få på plass systemer for nye inntektssikringsordninger. Det samme kunne gjelde hvis nye grupper ble tatt inn i etablerte ordninger.
Beslutningen om at statens lønnskompensasjonen fra dag 3 til dag 20 skal utgjøre like mange kalenderdager for helt permitterte som for delvis permitterte, var begrunnet i at noe annet ikke ville vært håndterbart for NAV. Dette gjelder selv om NAV har utviklet en teknisk løsning for ordningen som avviker fra det som opprinnelig ble lagt til grunn. Løsningen innebærer stor grad av automatisering, slik at ytelsen nå kan utbetales raskt.
Det var ikke praktisk mulig å utforme ordningen slik at alle ville komme likt ut som de ville gjort om arbeidsgivere hadde hatt ytterligere 18 dagers lønnsplikt. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet kunne en ordning med ulik lengde på stønadsperioden avhengig av permitteringsgrad, ulike skift- og turnusordninger mv. ikke automatiseres. Det ville vært behov for individuell, detaljert vurdering av hvert tilfelle. De økonomiske konsekvensene av å behandle alle søknadene av lønnskompensasjon manuelt er store, og det betydelige omfanget gjør at det ikke ville vært realistisk å ferdigstille behandlingen av søknadene ved manuell behandling i inneværende år.
I tillegg vil det også være andre forhold som måtte avklares, eksempelvis konsekvenser for dagpengebehandlingen, der det må avklares når dagpengeperioden starter.