Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1940 (2019-2020)
Innlevert: 15.06.2020
Sendt: 16.06.2020
Besvart: 23.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hva mener regjeringen om bruk av Forsvarets flerbrukshelikopter i Øst-Finnmark etter modell fra redningshelikoptrene, og hvilken permanent løsning ser statsråden for seg for helikopter i Øst-Finnmark?

Begrunnelse

Forsvarets helikopter har vært stasjonert i Sør-Varanger det siste året for å styrke luftambulansetjenesten. 15. juni meldes det om at forsvaret fra midten av juli ikke lenger skal fly ambulansehelikopter i Finnmark, da Norsk luftambulanse skal overta driften. I stortingets behandling av Nasjonal Helse- og Sykehusplan 2020-23 fikk følgende forslag flertall:

«Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly stasjonert fast i Tromsø.»

Helikoptrene har også gjennomført flere oppdrag for Politiet og Forsvaret uten at det har gått på bekostning av akuttmedisinsk beredskap, ifølge Finnmark legeforening. Representanter fra både politi og forsvar i Finnmark melder også om positive erfaringer med denne modellen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Stortinget har som kjent besluttet å etablere en delt løsning for Forsvarets Bell-helikoptre, med 15 helikoptre på Rygge og 3 helikoptre på Bardufoss. Flytting av helikoptrene til Rygge er en nødvendig kraftsamling av skrog, flybesetninger og kompetansemiljø for å øke den operative evnen til spesialstyrkene og øke deres kapasitet til å støtte kontraterror operasjoner. Dette er en nasjonal ressurs som har vært etterlyst helt siden Gjørv-kommisjonens rapport om beredskapen 22. juli 2011.
I foretaksmøte i de regionale helseforetakene 17. april i år ble det gitt i oppdrag at det fra 15. juli i år skal stasjoneres et sivilt ambulansehelikopter i Kirkenes. Dette skal erstatte Forsvarets helikopter som i dag er stasjonert midlertidig i Kirkenes. Forsvarets bistand har lagt beslag på deres ressurser og oppdraget til de regionale helseforetakene er viktig for å gi Forsvaret nødvendig forutsigbarhet med hensyn til å løse sine primære oppdrag, og følge opp Stortingets beslutning. Samtidig viser dette oppdraget til de regionale helseforetakene at regjeringen tar de lokale bekymringene rundt den samlede ambulansekapasiteten i Øst-Finnmark knyttet til koronautbruddet på dypeste alvor. Stortinget kom også senere med et anmodningsvedtak knyttet til helikopter i Kirkenes i forbindelse med deres behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Dette anmodningsvedtaket anses som allerede oppfylt gjennom det nevnte oppdraget til de regionale helseforetakene.
Justissektoren har også nylig gjennomført endringer knyttet til sin helikopterberedskap i Nord-Norge. Fra 1. mai 2020 fikk politiet tilgang på et sivilt helikopter tilgjengelig fra Tromsø lufthavn, med en times responstid. Dette helikopteret vil støtte Troms, Nordland og Finnmark politidistrikt i deres oppgaveløsning. Helikopteret vil være en viktig kapasitet som gir økt mobilitet og raskere responstid for politiets ulike oppdrag. Krevende geografi og store avstander gjør at denne avtalen er en viktig del av politiets beredskap i nord.
Det tas sikte på å etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø i løpet av 2022. 12 Sea King helikoptre skal skiftes ut med 16 nye redningshelikoptre av typen AW101. De nye redningshelikoptrene vil ha langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-maskin. Den norske redningstjenesten vil derfor få et betydelig løft - både over hav og land. For eksempel vil flytiden mellom basen på Banak og Kirkenes reduseres til ca. 45 minutter med de nye redningshelikoptrene (uavhengig av værforhold), mens det tar ca. 60 minutter med dagens Sea King-helikoptre i pent vær og ca. 2 timer og 15 minutter i dårlig vær. Innfasingen av nye redningshelikoptre på redningshelikopterbasen på Banak vil dermed gi en betydelig styrket helikopterkapasitet i Finnmark.
Med de ulike sektorenes tiltak har hver enkelt sektor ivaretatt sine behov og funnet løsninger som bidrar til at man får realisert Stortingets beslutninger. Samtidig er det viktig at de samlede tiltakene nå får virke slik at man får høstet erfaringer før man eventuelt foretar nye justeringer av helikopterberedskapen i Nord-Norge.
Jeg vil understreke at jeg har forståelse for at det av enkelte kan oppfattes som en mer kostnadseffektiv løsning å se på en felles løsning for flere sektorer - altså et flerbrukshelikopter. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis en god løsning sett i fra helsetjenestens side, og heller ikke for de andre sektorenes ståsted. Det åpenbare er selvfølgelig hvis det skulle oppstå samtidighetskonflikter, slik at helikopteret faktisk ikke er tilgjengelig ved behov. Når helikopteret står i ambulansekonfigurasjon vil det være lite egnet til andre oppdrag før utstyret er demontert og fjernet. Dersom det utføres oppdrag for Forsvaret eller politiet, må helikoptret returnere og utstyret monteres tilbake før det kan flys på et ambulanseoppdrag. Dette vil nok mange mene at vil medføre en uakseptabel responstid sett ut i fra et ambulanseberedskapsperspektiv. Og jeg vil minne om at det allerede i dag har blitt uttrykt stor lokal bekymring knyttet til eventuelle endringer i responstid når man går fra en militær til en sivil løsning, fordi man trodde at personellet ville måtte innlosjeres lengre unna landingsplassen enn i dag.
Helt avslutningsvis så vil jeg korrigere de opplysningene som representanten Kjerkol viderebringer om bruk av det midlertidig stasjonerte helikopteret i Kirkenes. I følge de opplysninger vi har mottatt har ikke dette helikopteret gjennomført oppdrag for andre samfunnssektorer i den perioden det nå har bistått luftambulansetjenesten.