Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1941 (2019-2020)
Innlevert: 15.06.2020
Sendt: 16.06.2020
Besvart: 22.06.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Å forenkle hverdagen til folk, og bidra til at bevegelseshemmede kan leve mest mulig selvstendige liv er viktig. Det burde derfor være unødvendig at personer med helt klare diagnoser på varig bevegelseshemning må søke hvert 5 år for å få ny parkeringstillatelse. Bestemmelsen er nedfelt i forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede.
Vil ministeren ta initiativ til å endre forskriften slik at de med medisinsk dokumentasjon på varig bevegelseshemning kan unntas fra 5-års regelen?

Begrunnelse

Her er krav til innhold i søknad som må fylles ut hvert 5 år:

- ferdig utfylt søknadskjema
- legeerklæring
- kopi av gyldig førerkort om du søker som fører eller gyldig ID-kort om du søker som passasjer
- bilde av deg selv
Dette gjelder både for deg som søker for første gang, og for deg som søker på nytt

I søknaden må du beskrive hvorfor du ikke kan benytte det ordinære parkeringstilbudet på stedene du besøker. Vi anbefaler at du fyller ut skjemaet nøye, slik at vi får et godt bilde av dine behov. Tenk derfor gjennom følgende spørsmål:

-Hvor har du problemer med å parkere, og hvor ofte er du der? (Oppgi gateadresse. Vær så nøyaktig som mulig, da dette vil forenkle saksbehandlingen.)
-Hvor viktig er dette behovet for deg?
-Hva slags parkeringsplasser finnes der?
-Hvordan vil en parkeringstillatelse konkret hjelpe deg på disse bestemte stedene?
-Er du ofte til behandling, opptrening eller hos lege? Legg gjerne ved dokumentasjon om det er tilfelle.

-Legeerklæring

Legeerklæringen skal være utfylt med opplysninger om din medisinske situasjon, diagnose, hvor mange meter du er i stand til å gå med og uten hjelpemidler, og om du bruker krykker, stokk, rullator eller rullestol. Det er viktig at legen din gir en beskrivelse av hvordan diagnosen påvirker din forflytningsevne. Legeerklæringen gir det medisinske grunnlaget for vurderingen av din forflytningsevne."

Det er vanlig å bruke "bevegelseshemmet" og ikke "forflytningshemmet". Det gjør det også vanskelig for målgruppen å finne frem til rett informasjon og eventuelt søknadskjema.
En forenkling vil bety mye for den som har varig nedsatt bevegelseshemming men også på bruk av fastlege og kommunale administrative ressurser.
Det burde være nok at de selv hadde ansvar for å melde fra ved endret behov eller å levere inn tillatelsen når det ikke er behov for den lenger.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede har som formål å gi forflytningshemmede med et reelt behov for parkeringslette et tilgjengelig parkeringstilbud.
For å ivareta dette hovedformålet er det i forskriften to hovedvilkår som må være oppfylt for å få tillatelse. Det ene er at søkeren må være forflytningshemmet, det vil si ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Det andre vilkåret er at søkeren må ha et særlig behov for parkeringslette i forbindelse med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet.
Selv om det i noen tilfelle er klart at forflytningshemmingen er av livsvarig karakter, vil behovet for parkeringslette kunne endres over tid. For å ta høyde for slike endringer og sikre at det er de som til enhver tid har reelt behov for parkeringslette som har tillatelse, gis alle tillatelser tidsbegrenset varighet, som hovedregel fem år, og det må søkes på nytt om ny tillatelse.
Det er likevel slik at ved ny søknad der kommunen allerede har klar dokumentasjon fra tidligere søknad på at forflytningshemmingen er av livsvarig karakter kan kommunen vurdere at det ikke er nødvendig å dokumentere forflytningshemmingen på nytt. Dette vil forenkle behandlingen, som da kan begrense seg til om det foreligger særlig behov for parkeringslette.
Forskriften ble for øvrig gjennomgått for noen år tilbake, i dialog med de forflytningshemmedes organisasjoner, og det fremkom ikke grunnlag for å endre forskriftens hovedtilnærming på dette området. Regjeringen jobber med en ny likeverdreform, der en på tvers av sektorer blant annet skal se hva som kan gjøres for å forenkle hverdagen for bevegelseshemmede. Det er naturlig at det gjøres en vurdering av denne problemstillingen i det samlede arbeidet med likeverdreformen.