Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1943 (2019-2020)
Innlevert: 16.06.2020
Sendt: 16.06.2020
Besvart: 23.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Vil helseministeren godkjenne medisinsk cannabis til pasienter som opplever uutholdelige smerter, som ikke får tilstrekkelig lindring av andre godkjente legemidler, og som kan dokumentere en medisinsk effekt av slike preparater?

Begrunnelse

Medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk har uttalt at cannabis er et legemiddel med få alvorlige bivirkninger. Det gir ingen ruseffekt, og det er pasienter i Norge som kan ha stor nytte av dette som lindrende behandling. Dette kan eksempelvis være pasienter med alvorlig kreftsykdom eller med sterke smerter som ikke får tilstrekkelig lindring av andre godkjente legemidler. Til tross for dette er cannabis brukt særs lite som medisin i Norge og pasienter får avslag på søknad, dette selv om den medisinske nytten er dokumentert.
Spørsmålsstiller har vært i kontakt med en mann fra Rogaland som har fått en ryggmargsskade etter en ulykke. Han har hatt kreft og måtte fjerne den ene nyren. I tillegg har vedkommende store problemer med lungene og må stadig på sykehuset for å behandle lungebetennelse.
Vedkommende ble født med alvorlig hjertefeil og bruker pacemaker, og har pådratt seg en nyresykdom hvor han som følge av dette, har hatt kroniske infeksjoner i flere år, som gjør at vedkommende i dag lever med intense smerter.
For denne mannen er bare en liten bevegelse, noe som å så vidt berøre huden hans, en vind som blåser eller en dyne om natten, oppleves som om noen stikker kniver inn i et brannsår. Fastlegen har anbefalt vedkommende å prøve ut medisinsk cannabis som smertelindring. Mannen har selv betalt 25.000kr for å prøve ut medisinsk cannabis i en fem-måneders periode og opplevde en ny og bedre hverdag. Da han i samråd med sin fastlege søkte om å få medisinsk cannabis på resept, fikk han avslag på søknaden og ble heller tildelt morfin-plaster og andre hormonpreparater. Dette er medisiner som er dyrere enn medisinsk cannabis, og bivirkningene av dem oppleves for mange som uutholdelige. HELFO har gitt avslag på søknaden fra denne mannen to ganger, og oppgir i avslaget at de ikke vektlegger effekten mannen personlig har hatt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Mange pasienter med smerter oppnår heldigvis god lindring ved bruk av legemidler som er godkjent i Norge eller ved bruk av ikke-medikamentelle tiltak. Men dette gjelder ikke alle – og representanten Bruun-Gundersen beskriver en slik pasient.
For noen av disse pasientene kan bruk av medisinsk cannabis være et alternativ. Helsedirektoratet og Legemiddelverket utarbeidet derfor høsten 2016 en prosedyre for bruk av medisinsk cannabis. Dette arbeidet ble utført i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet.
Det finnes ett medisinsk cannabis-legemiddel med markedsføringstillatelse i Norge (Sativex) og prosedyren anbefaler at pasienter som skal behandles med medisinsk cannabis, forsøker Sativex først. Sativex munnspray er godkjent for behandling av spastisitet ved MS, men leger kan bruke Sativex også ved andre tilstander, såkalt «off-label» bruk. Alle leger med rekvireringsrett for legemidler i reseptgruppe A kan skrive resept på Sativex.
For å bruke medisinsk cannabis-produkt som ikke er godkjent i Norge, må legen søke Legemiddelverket om såkalt godkjenningsfritak. Alle leger kan søke om medisinsk cannabis-produkter som inneholder inntil 1 % THC (virkestoff), mens bare spesialister ved sykehus kan søke om godkjenningsfritak for produkter med mer enn 1 % THC.
De fleste søknadene om bruk av medisinsk cannabis med mer enn 1 % THC gjelder ulike varianter av malt cannabisplante. Det er behandlende lege som må vurdere om det er aktuelt å tilby pasienten slik behandling. Det finnes ingen offisiell liste over «godkjente tilstander», men prosedyren som er utarbeidet av Helsedirektoratet og Legemiddelverket forutsetter som hovedregel

- at pasienten har en alvorlig sykdom og
- at godkjente legemidler ikke har gitt tilfredsstillende lindring.

I perioden 2016 til 2019 har cirka 200 pasienter fått behandling med medisinsk cannabis med mer enn 1 % THC i Norge. Produktene produseres av det nederlandske firmaet Bedrocan, eksporteres av det nederlandske helsedirektoratet og utleveres fra norske apotek.
Det er som nevnt behandlende spesialist som avgjør om behandling med medisinsk cannabis er aktuelt. De to siste årene har Legemiddelverket godkjent alle søknader om slik behandling når søknaden kommer fra spesialist ved sykehus og kravet om tidligere behandling med godkjente legemidler er oppfylt.
Medisinsk cannabis er ikke noe vidundermiddel ved smerter. Noen pasienter opplever god lindring, men studier viser at dette bare gjelder en liten andel av pasientene.
Medisinsk cannabis brukes lite ved smerter i Norge. Dette kan ha sammenheng med at vi ikke har noen tradisjon for slik bruk, men den viktigste årsaken er trolig at den dokumenterte effekten av Medisinsk cannabis ved smerte er beskjeden.
Representanten Bruun-Gundersen forteller at pasienten har betalt 25.000 kr for å prøve ut medisinsk cannabis i en fem-måneders periode. Selv om pasienten opplevde en ny og bedre hverdag, avslo HELFO søknaden om å dekke utgiftene.
Det er korrekt at HELFO ikke dekker utgifter til behandling med medisinsk cannabis. Unntaket er bruk av Sativex ved MS. HELFO har vurdert at den tilgjengelige vitenskapelige dokumentasjonen av effekten ikke er tilstrekkelig, og at bruk av medisinsk cannabis ved smerte er å anse som «utprøvende behandling». Folketrygden dekker ikke utprøvende behandling.
Det følger imidlertid av Helsedirektoratets nasjonale veileder for utprøvende behandling at slik behandling er sykehusenes (helseforetakenes) ansvar. Pasienter har rett til vurdering i spesialisthelsetjenesten og dersom en lege ved sykehus anbefaler utprøvende behandling, skal sykehuset (helseforetaket) også dekke kostnadene. Pasienten skal ikke betale for utprøvende behandling.
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/utprovende-behandling/utprovende-behandling-utenfor-kliniske-studier#pasienter-skal-ikke-betale-for-utprovende-behandling