Skriftlig spørsmål fra Katrine Boel Gregussen (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1945 (2019-2020)
Innlevert: 16.06.2020
Sendt: 16.06.2020
Besvart: 22.06.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Katrine Boel Gregussen (SV)

Spørsmål

Katrine Boel Gregussen (SV): I sitt mandat for forhandlingene om e-handel i WTO sier regjeringen ingenting om krav om innsyn og tilgang til kildekoder og algoritmer. I avtaleutkastet som Storbritannia har lagt på bordet i forhandlingene med EU, ønsker Storbritannia forbud mot at myndighetene kan kreve at utenlandske selskaper skal overføre eller gi tilgang til kildekoder og algoritmer.
Hva er regjeringens posisjon på dette inn i forhandlingene med Storbritannia?

Begrunnelse

Kildekoder er kodene som får dataprogrammer, apper og "smarte" gjenstander til å fungere. Kildekoder finnes i en mengde digitale produkter, fra pacemakere og høreapparater til biler. Algoritmer brukes til å ta beslutninger om alt fra ansettelser og oppsigelser, til beregning av bostøtte. Men algoritmer er ikke nøytrale og objektive, de designes av mennesker som prioriterer noen verdier og interesser over andre. De kan derfor ha innebygde skjevheter og forutinntatthet som fører til at de tar beslutninger som diskriminerer basert på f.eks. kjønn, rase, sosial klasse.
Uten offentlig innsyn og tilgang til hvordan teknologien virker vil det bli svært vanskelig for myndighetene å oppdage og reparere feil og å hindre lovbrudd, finansiell risiko, diskriminering og svindel. Volkswagens juks med utslippstester f.eks., kunne ikke ha blitt oppdaget uten tilgang til kildekodene i programvaren selskapet hadde installert i bilene. Det er heller ikke mulig å forhindre at algoritmer tar diskriminerende og forutinntatte beslutninger uten offentlig innsyn og demokratisk kontroll av algoritmene.
Når dataene, algoritmene og de digitale infrastrukturene som brukes i offentlig sektor er eid og kontrollert av store multinasjonale selskaper, skaper det en sterk avhengighet til disse selskapene og vil på sikt føre til en massiv privatisering av samfunnet. De store teknologiselskapene går allerede inn i sektorer som helse, utdanning, transport, energi. Regler i handelsavtaler som forbyr krav om lokal lagring og offentlig tilgang til kildekoder og algoritmer gjør det umulig å opprettholde og etablere fellesskapsløsninger.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Hensynet til personvern er overordnet i Norges arbeid med digital handel i handelsavtaler. Norge ønsker å begrense myndigheters adgang til innsyn i kildekode, for å gi vern for personer, forretningshemmeligheter, teknologi og oppfinnelser. Vi må samtidig sikre myndigheters adgang til å kreve innsyn i kildekode for å ivareta legitime interesser. I Norge krever innsyn i kildekode hjemmel i regelverk eller avtale. Dette legger vi til grunn for våre forhandlinger med Storbritannia og andre land.
I 2018 fikk vi en ny personopplysningslov. Loven består av nasjonale regler og EUs personvernforordning (GDPR - General Data Protection Regulation) og setter krav til vern om personopplysninger. Forordningen er et sett regler som gjelder for alle EU/EØS-land, og er retningsgivende for Norges og EUs forhandlingsposisjoner for digital handel.
Kildekodeinformasjon kan åpne for innsyn i program som kan gi tilgang til persondata, patenter og teknologi. Slik informasjon kan bli misbrukt. Dersom et land eksempelvis avkrever kildekode for alle mobiltelefoner som omsettes i landet, åpner det eksempelvis for omfattende personovervåking, samt fullt innsyn i patenter og forretningshemmeligheter som ligger i mobiltelefonene. Vi mener at stater ikke bør ta kontroll over forretningshemmeligheter og patenter, og at innsyn i kildekode skal avgrenses til situasjoner der myndigheter har en legitim interesse for slikt innsyn. Eksempler på slike legitime interesser kan være kontroll av om et produkt oppfyller tekniske krav, rettsforfølgning, finansielle transaksjoner, offentlige anskaffelser mv.