Skriftlig spørsmål fra Siv Henriette Jacobsen (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1949 (2019-2020)
Innlevert: 16.06.2020
Sendt: 17.06.2020
Besvart: 30.06.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Siv Henriette Jacobsen (A)

Spørsmål

Siv Henriette Jacobsen (A): Om lag 13,3 tonn plaspellets ble i februar lekket ut i Oslofjorden etter et utslipp fra skipet M/V Trans Carrier. Dette er en alvorlig hendelse.
Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å hindre lignende utslipp ved frakt av pellets i fremtiden?

Begrunnelse

I følge beregninger fra Oslofjordens Friluftsråd kan utslippet inneholde så mye som 5-600 millioner med bitte små plastperler eller pellets. Disse havnet i sjøen vest for Danmark 23. februar, etter at det under et uvær ble slått hull i en container som var om bord i skipet M/V Trans Carrier, som eies av selskapet Sea-Cargo.
Det foregår nå et svært krevende oppryddingsarbeid rundt Oslofjorden for å fjerne så mye av dette som mulig. I Norge er det over 10.000 kilometer med skjærgård som kan bli berørt av utslippet, og vi kan ikke utelukke at også Sverige og Danmark er berørt. Plastpelletsene sprer seg med havstrømmene. Det er gjort funn på Sørlandet, og de vil med all sannsynlighet også spre seg nordover. Plaspellets fra dette utslippet vil dermed være ute i miljøet i mange titalls år fram i tid.
Dette utslippet viser at det er god grunn til å se grundig på rutinene ved frakt av plaspellets til sjøs. Dagens fraktemetode virker å være svært sårbar for ulykker. Selv et lite hull i en container kan forårsake stor skade og mye kan renne ut i havet. I samråd med bransjen og fagekspertise bør en her vurdere en rekke tiltak for å kunne sikre lasten bedre. Det er mulig å se for seg reguleringer i forhold til alt fra ulike barrierer mellom pellets og kontainer, til størrelsen på kontainere og plasseringen av lasten på dekk.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Fartøyet M/V Trans Carrier var mellom 22. og 23. februar 2020 på veg mellom Rotterdam og Tananger, då ein container på skipet blei skada under eit uvêr og plastpellets blei sleppt ut i havet. Utsleppet blei først vurdert å vere begrensa, men det har seinare blitt oppdaga at utsleppet var betydeleg.



Utslepp av plastpellets frå skip er eit internasjonalt problem, som det er aktuelt å følgje opp under handlingsplanen mot plastforsøpling frå skip under FN sin sjøfartsorganisasjon (IMO). I den aktuelle saka var fartøyet registrert på Bahamas og utsleppet skjedde i dansk farvann. Dette understrekar kor viktig internasjonalt samarbeid er for å hindre slike hendingar.



Noreg jobbar internasjonalt gjennom IMO for å sikre eit best mogeleg regelverk slik at internasjonal transport på skip ikkje er til skade for miljøet. I tråd med dette regelverket skal alle fartøy som fører last på dekk ha ein godkjent lastesikringsmanual, som seier at lasten om bord skal være stua og sikra for å hindre skade eller risiko for fartøy eller mannskap eller at last faller over bord gjennom heile reisa, jf. Internasjonal konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS) regel VI/5. For norske fartøy godkjenner Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseselskap lastesikringsmanualane. Utenlandske fartøy som kjem til Noreg blir kontrollerte av Sjøfartsdirektoratet i tråd med havnestatskontrolldirektivet (direktiv 2009/16/EF av 23. april 2009) og havnestatssamarbeidet Paris MOU.



Eg har vidare lagt fram spørsmålet for Samferdselsdepartementet, som overordna ansvarleg for Kystverket og den statlege beredskapen mot akutt forureining. Kystverket erklærte statleg aksjon 7. mai 2020, og det er gjort eit betydeleg arbeid for å rydde opp i utsleppet, både frå lokale kommunar og frivillige organisasjonar. Dei interkommunale utvala mot akutt forureining og Kystverket gjer framleis synfaringar på båe sider av Oslofjorden. Oslofjorden Friluftsråd har hittil fått 27 arbeidsoppdrag med rydding av funn som er så store at det har vore naudsynt å gjennomføre aksjonar.



Status på rydding og synfaringar blir fortløpande oppdatert på Kystverket si kartløysing på Internett, Kystinfo. Det er førebels registrert opptak av om lag 2,8 tonn pellets. Anslag på oppteken mengde er forventa å auke når alle registreringar har blitt samanstilt.