Skriftlig spørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1959 (2019-2020)
Innlevert: 17.06.2020
Sendt: 17.06.2020
Besvart: 23.06.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Øystein Langholm Hansen (A)

Spørsmål

Øystein Langholm Hansen (A): Vil statsråden vurdere om permitterte taxisjåfører kan innrømmes en tilsvarende ordning med føring av meldekort, som i landbruket?

Begrunnelse

Jeg er gjort kjent med at mange permitterte taxisjåfører er reservert for å komme tilbake i jobb grunnet usikkerheten om oppdrag og reglene for timeregistrering på meldekortet.
Sjåførene opplever at ordningen med meldekort ikke er rettferdig.
Taxibransjen er hardt rammet av krisen knyttet til Covid-19, med inntektssvikt på over 90 %.
Taxisjåførene er provisjonslønnet og kan ofte sitte 2-3 timer og vente på kunde og da oppleves det urimelig å måtte skrive time for time på meldekortet. Sjåførene må i dag føre opp alle timene de er pålogget (start skift og sluttskift) hvis de er tilsluttet en sentral.
Landbruket – bærplukkerne - har fått en særordning der de skriver 50 % av timene på kortet, bærplukkere er også provisjonslønnet. Viser til følgende utsnitt fra NAV.no:

"Dagpenger: Permitterte og arbeidsledige dagpengemottakere som tar jobb innenfor jordbruk, skogbruk og gartneri. Fra og med mandag 13. april skal du kun føre halvparten av timene du jobber innenfor jordbruk, skogbruk og gartneri på meldekortet. Dette omfatter arbeid for virksomheter som er registrert med næringskode 01 Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk med unntak av 01.7 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell og næringskode 02.1 Skogskjøtsel om andre skogbruksaktiviteter i enhetsregisteret."

Taxibransjen er i utgangspunktet en lavlønnsbransje, og da oppleves denne «urettferdigheten» enda sterkere.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Formålet med dagpengeordningen er å kompensere inntektstapet som oppstår som følge av at arbeidstiden er blitt redusert, samtidig som stønadsmottakeren skal søke arbeid og være disponibel for arbeidsmarkedet. Et sentralt vilkår for rett til dagpenger er at man må være reell arbeidssøker.
Dagpengemottakere som tar arbeid, får avkortet dagpengeutbetalingen mot alle arbeidede timer, både i lønnet og i ulønnet arbeid. Det må ses i sammenheng med at ytelsen skal kompensere for inntektstap som følger av at arbeidstiden er redusert. Dessuten følger det også av forutsetningen om å være reell arbeidssøker – dvs. fullt ut disponibel – at enhver aktivitet som innebærer at denne forutsetningen ikke er oppfylt, skal føre til avkortning. Derfor fører også ulønnet arbeid til at dagpengeutbetalingen reduseres.
Siden det er et grunnleggende vilkår for å kunne få dagpenger å være reell arbeidssøker, bør man være tilbakeholden med å gi regler som gjør unntak fra dette prinsippet. Å særbehandle personer som arbeider i enkelte bransjer innenfor en generell stønadsordning for arbeidsløse er problematisk. Det vil neppe møte forståelse om for eksempel drosjesjåfører skulle behandles gunstigere i dagpengeordningen enn arbeidssøkere som tar jobb i andre samfunnskritiske næringer. Det er også viktig at Arbeids- og velferdsetaten har en mest mulig enhetlig og effektiv ytelsesforvaltning, noe som må understrekes i den situasjonen vi nå har vært i, med en historisk høy saksinngang på dagpengesaker. Unntaksregler for enkeltgrupper gjør at regelverket blir mindre oversiktlig og vanskeligere å forholde seg til for arbeidssøkerne og å praktisere for forvaltningen, og vil bidra til forlenge saksbehandlingen av dagpengesaker. Særregler kan også undergrave meldekortsystemet, ved at det sprer seg en oppfatning om at det ikke er så farlig hva man skriver på meldekortet, og ved at andre grupper enn de tiltenkte praktiserer samme regel.
Unntaket som er gjort for landbruket er midlertidig og gjelder ut året, med mindre forskriften oppheves tidligere. Det tok utgangspunkt i en helt ekstraordinær og prekær situasjon i en periode med begrenset tilgjengelighet av utenlandsk sesongarbeidskraft. Lønningene i jordbruk og gartneri er allmenngjort, men med lave timelønnssatser. Dermed ville mange dagpengemottakere kunne ha et økonomisk tap ved å ta arbeid i landbruket. Jordbruk, skogbruk og fiske er eneste yrkesgruppe hvor det har vært økning i antall registrerte ledige stillinger i mars, april og mai i år sammenlignet med samme periode i fjor. Det viser at det var nødvendig å gjøre noe for å øke rekrutteringen i den sektoren. Dersom tiltak gjøres for å øke rekrutteringen i drosjenæringen, kan det i dagens situasjon føre til større konkurranse om oppdragene og lavere inntjening for den enkelte sjåfør.
Departementet er godt kjent med at prinsippet om at dagpengene avkortes mot arbeidet tid, også har uheldige sider. Både Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe (NOU 2019: 7) og ekspertgruppen for samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltak, som begge ble ledet av professor Steinar Holden, har foreslått at dagpenger bør avkortes mot inntekt i stedet for timer. Regjeringen vil vurdere hvordan dette forslaget skal følges opp når Sysselsettingsutvalget fase 2, som nå er forsinket på grunn av koronasituasjonen, har levert sin innstilling.