Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2002 (2019-2020)
Innlevert: 17.06.2020
Sendt: 22.06.2020
Besvart: 30.06.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Virksomheter og gründere spesielt er oppfordret til å komme med løsninger som kan bidra til bekjempelse av korona. Men oppstartbedrifter opplever forvaltningen som unødvendig hemmende og lite løsningorientert. Et eksempel er SMB-bedriften Oxyl Clean AS som har utviklet et hånddesinfeksjonsmiddel men ble stoppet på dagen av Miljødirektoratet på grunn av en formal feil. Andre land har valgt å utøve skjønn.
Hva vil ministeren gjøre for at forvaltningen i større grad spiller på lag med nyskapende bedrifter?

Begrunnelse

Storting og regjering er opptatt av forenkling og sette inn tiltak som bidrar til økt sysselsetting, verdiskaping og eksportinntekter.
Det er gjennom konkrete eksempler vi får innsyn i hvordan systemene virker.
Oxyl Clean AS har utviklet med støtte fra bl.a. Innovasjon Norge et hånddesinfeksjonsmiddel Oxyl-Pro med dokumentert effekt mot blant annet Covid-19. Produktets er allergivennlige og har bærekraftige egenskaper i forhold til miljø. Det er et effektivt alternativ til alkoholbaserte desinfeksjonsmidler.
Investorer har investert betydelige beløp og produktet har nylig fått innpass i markedet. Midt i denne positive utvikling blir virksomheten pålagt av Miljødirektoratet å umiddelbart stanse all omsetning, bruk og lagring av produktet. Årsaken er en formalfeil i søknadsprosessen hos sentrale registrerings myndigheter i Nederland. Feilen ble forårsaket av en tredjepart i Finland og var helt ukjent for den norske gründerbedriften. Formalfeilen har ingen direkte konsekvenser for produktets egenskaper og det arbeides intenst for å få de nødvendige registreringer på plass.
Mens norske myndigheter gir stoppordre på dagen, uten mulighet for kontradiksjon og utøving av skjønn erfarer de at tilsynsmyndigheter i andre land som for eksempel Storbritannia velger å stille saken i bero til formalitetene er i orden. Saken kunne vært løst i Norge med å gi en midlertidig tillatelse.
Stans av produksjonen får store konsekvenser for norske arbeidsplasser og norske aktørers vilje til å investere i nyskapende produkter.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Den konkrete saka stortingsrepresentant Grung viser til i spørsmålet sitt er til behandling i Miljødirektoratet. Departementet er klageinstans for Miljødirektoratets vedtak. Derfor kan eg ikkje uttale meg om denne konkrete saka. Eg vil likevel informere om korleis miljøforvaltningane jobbar på dette området.
Desinfeksjonsmiddel er såkalla biocid, og skal verne mot skadelege mikroorganismar. Det er viktig at desse produkta er tryggje for helse og miljø, og at dei verkar som dei skal. Sidan produkta har til formål å drepe eller uskadeleggjere levande organismar vil dei samtidig kunne ha skadelege bieffekter. Desinfeksjonsmiddel er strengt regulerte i eit felles europeisk regelverk som Noreg er ein del av gjennom EØS-avtalen. Det er viktig at styresmaktene har lik handtering av produkt som fell inn under biocidregelverket, for å sikre like konkurransevilkår.
Likt regelverk i heile EU/EØS sikrar like konkurransevilkår og lik handtering av alle aktørar i EØS-området. Regelverket skil ikkje på store og små bedrifter, men forvaltninga blir tilrådd å gi ekstra rettleiing til små og mellomstore bedrifter.
Alle biocidprodukt skal ha ei godkjenning frå Miljødirektoratet for å kunne vere på marknaden i Noreg. Slike godkjenningar byggjer på ei tidkrevjande og grundig risikovurdering. Det blir forventa at virksomheitene er kjende med og etterlever regelverkskrav, og at dei har kontrollert at produkta dei set på marknaden er i tråd med regelverket. Å tillate eller overse brudd på regelverk vil være konkurransevridande mot dei andre aktørene som velgjer å følgje regelverket.
I særskilde tilfelle kan biocidprodukt vere på marknaden utan å vere godkjent. Unnataksparagrafen i biocidregelverket er meint som ei opning i akutte og kritiske situasjonar der det er eit totalt fråvær av andre alternativ. Denne unnataksparagrafen er ikkje laga for å gi raskare marknadsinngang til nye eller alternative produkt. Avgjerda er mellombels, og tidsavgrensa oppover til 180 dagar.
I den fyrste perioden av Covid-19-utbrotet i Noreg, var den akutt mangelen på desinfeksjonsmiddel. styresmaktene tok derfor i bruk unnataksparagrafen. Det blei blant anna innførd ei mellombels forskrift som gir generelt unnatak for fleire typar spritbaserte desinfeksjonsmiddel i samsvar med råda frå helsestyresmaktene.
Noreg har i dag god tilgang på handdesinfeksjonsmiddel. Skulle det på ny oppstå ein situasjon der det er mangel på desinfeksjonsmiddel, vil forvaltninga på nytt måtte vurdere å ta i bruk unnataksparagrafen.